Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Skogbrann har vært en viktig del av Trillemarkas natur- og kulturhistorie. Skal vi som svenskene og finnene gjeninnføre skogbrann i reservater?
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres mulighetene for å forenkle MiS-registreringer i kyststrøk med mye krevende terreng i forbindelse med feltregistreringer. Vi benyttet registreringer av MiS i Landsskogtakseringen og hogststatestikk som grunnlag for vurderingene. Forutsetningene for forenklinger vurderes å være særlig gode på Vestlandet, men også i Trøndelag finnes muligheter for å redusere arbeidet i felt samtidig som de viktigste livsmiljøene blir registrert.
Sammendrag
I rapporten undersøkes mulighetene for å kunne predikere forekomster av MiS-miljøer basert på enkle landskapsvariabler fra kart. Disse variablene er helning, bonitet, høyde over havet og avstand fra vei. Vi bruker oversikt over registrerte MiS-miljøer (bruttolister) fra skogbruksplaner fra 10 kommuner på sør-og østlandet til å utarbeide prediksjonsmodeller. Disse prediksjonsmodellene blir så testet ut i 10 andre kommuner fra samme region. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom kommuner i hvor stor grad modellene klarer å fange opp MiS-miljøer. Videre arbeid må undersøke mulighetene for å utarbeide ulike modeller i ulike regioner med ulike typer landskap.
Forfattere
Eva Ring Johanna Johansson Camilla Sandström Brynhildur Bjarnadottir Leena Finér Zane Lībiete Elve Lode Inge Stupak Magne SætersdalSammendrag
The forest landscape across the Nordic and Baltic regions hosts numerous lakes and watercourses, which must be included in forest management. In this study, national policy designs regarding protection zones for surface waters on forest land were reviewed and compared for the Nordic countries, Estonia and Latvia. The focus was how each country regulates protection zones, whether they are voluntary or mandatory, and the rationale behind adopting a low or high degree of prescriptiveness. Iceland and Denmark had a low degree of policy prescriptiveness, whereas Norway, Estonia and Latvia had a high degree of prescriptiveness. Sweden and Finland relied to a large extent on voluntary commitments. The prescribed zone widths within the region ranged from 1 m to 5 km. The results indicated that land-use distribution, forest ownership structure and historical and political legacies have influenced the varying degrees of prescriptiveness in the region.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Schistidium relictum is described as a new northwest North American and Siberian species of moss. Important distinguishing characters include dull, nearly black plants, with stems densely and evenly foliated, weakly spreading leaves that usually lack awns, and the mostly 1-stratose distal leaf laminae with 2(–3) -stratose margins. The species has a remarkable disjunct distribution pattern with most of the sites where it has been found having been unglaciated during the Pleistocene glaciations. It is restricted to areas with occurrence of calcareous bedrock, especially limestones. It appears to be rather isolated genetically based on molecular studies of total ITS. It is sister to the large clade, ‘Apocarpum’, which consists of species which probably embody its closest known extant relatives.
Sammendrag
Global warming is predicted to adversely affect the reproduction of birds, especially in northern latitudes. A recent study in Finland inferred that declining populations of black grouse, Tetrao tetrix, could be attributed to advancement of the time of mating and chicks hatching too early—supporting the mismatch hypothesis. Here, we examine the breeding success of sympatric capercaillie, T. urogallus, and black grouse over a 38-year period in southeast Norway. Breeding season temperatures increased, being most pronounced in April. Although the onset of spring advanced nearly three weeks, the peak of mating advanced only 4–5 days. In contrast to the result of the Finnish study, breeding success increased markedly in both species (capercaillie: 62%, black grouse: 38%). Both brood frequency and brood size increased during the study period, but significantly so only for brood frequency in capercaillie. Whereas the frequency of capercaillie broods was positively affected by rising temperatures, especially during the pre-hatching period, this was not the case in black grouse. Brood size, on the other hand, increased with increasing post-hatching temperatures in both species. Contrary to the prediction that global warming will adversely affect reproduction in boreal forest grouse, our study shows that breeding success was enhanced in warmer springs.
Sammendrag
Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2).
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag