Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Rapporten tar for seg foryngelsesresultatet etter lukkede hogster i barskog innenfor Markagrensen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i alle hogstmeldinger i dette området i perioden 1992- 1997, ble alle flater hvor det var meldt om at det ble benyttet lukket hogstform plukket ut for en gjenvekstundersøkelse. Med lukket hogstform menes her gruppe-/småflatehogst, kanthogst, bledning, gjennomhogst og plukkhogst. I alt 134 felt med et samlet areal på 1856 dekar ble undersøkt 7-12 år etter avvirkning. Feltene lå i all hovedsak i granskog. Foryngelsen ble registrert på prøveflater, og opplysninger om vegetasjonstype, bonitet, hogst- og foryngelsesform og andre relevante faktorer ble samlet inn for hvert felt. 22 % av arealet var avvirket med flatehogst, selv om feltene var meldt inn som lukkede hogster. 93 % av arealet var forynget med naturlig foryngelse eller med en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Foryngelsesresultatet varierte sterkt mellom flatene, fra under 50 til opp mot 300 granplanter pr. dekar. Omtrent halvparten av flatene hadde under 150 utviklingsdyktige planter (gran + lauv) pr. dekar. Det var generelt få skader på foryngelsen, men omtrent en tidel av flatene hadde større beiteskader. En fjerdedel av feltene hadde en del eller mye konkurrerende grasvegetasjon, mens konkurranse fra øvrig vegetasjon synes lite problematisk. Småflater var den mest brukte hogstformen. Markberedning var brukt på maksimalt 7 % av det takserte arealet. Det var ingen statistisk sikker forskjell i plantetall mellom arealer med og uten markberedning. Vegetasjonstype ga heller ikke utslag for forekomsten av naturlig granforyngelse. Felt med høy jordfuktighet hadde generelt flest planter. Det var et svakt økende granantall med økende bonitet fra G11 til G20. Fordi kravene til plantetall blir strengere ved høyere bonitet, var det imidlertid størst andel tilfredsstillende foryngelse på bonitet G11, og lavest andel på G20. Under de forutsetninger om tilfredsstillende plantetall som er benyttet i rapporten hadde 55 % av arealet tilfredsstillende foryngelse, 28 % delvis tilfredsstillende, og 17 % av arealet ikke tilfredsstillende foryngelse.
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Varmere vintre med flere dager med minimumstemperaturer over 0 °C vil paradoksalt nok kunne føre til en økning i frostskader på skog. Slike varme perioder vil redusere trærnes herdighet og toleranse for påfølgende frost. Klimaendringer kan på denne måten føre til en økning i omfanget av vinterog vårfrostskader, særlig i innlandet, samt en økning i klimatiske sviskader på gran i kyststrøkene i Sørøst-Norge.
Sammendrag
Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av satellittdata. Flybårne sensorer kan benyttes i et samplingsbaserte opplegg. I tillegg kan spesielle skadeområder dekkes på ad-hoc basis med flybårne sensorer.