Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Injuries and mortality to advance growth (saplings) after selection harvesting was studied in 17 multi-storied Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) stands. Harvest removals ranged from 33 to 67 % of initial basal area. Four of the stands were harvested motor-manually (chain saw + skidding with farm tractors; M-FT). The remaining stands were harvested with single-grip harvesters and forwarders (H-FW). In each stand, injury rates were evaluated on a 24x48 m plot, located between the centrelines of two parallel striproads that were spaced 24 m apart. All logging teams had at least five years of experience in clear-cutting and thinning operations. The trees to be removed, and striproad centrelines, were marked prior to harvest. Mortality varied between 5 and 51 %, whereas total injury (injured + dead saplings) varied between 17 and 76 %. Mortality- and injury levels were generally highest on H-FW plots. Crown reduction and leaning stems were the most frequent types of injury, regardless of operating method. Injury rates increased with sapling height with the H-FW method, whereas the opposite was found on M-FT plots. Saplings without pre-harvest damage in the form of top- or leader defects had a higher probability of being injured than saplings with such damage in stands harvested with the M-FT method. A similar difference was not found on H-FW plots. A logistic regression model show that the spatial risk for injury depends on the interaction between forest condition factors and operational characteristics. Forest condition factors influencing the risk of injury are sapling height and the location of saplings relative to larger residual trees and striproads. Corresponding operational characteristics are operating method and harvest intensity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2000
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Vitaliteten er gjennomgående noe forbedret det siste året, særlig i gammel granskog på Østlandet, hvor kronetetthet har gått opp, fargen har blitt grønnere, og mortaliteten har vært moderat. Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Det var i år 621 flater med registrteringer på 35.000 tellende trær. Nytt i årets rapport er at presentasjon av utviklingen over de 13 årene er basert på et nytt data-utvalg med gjennomgående, tellende trær. Sett over disse årene med overvåking har kronetetthet jevnt over gått nedover, men det har gått i bølger, og i de siste tre årene har det vært liten nedgang og til dels svak oppgang. Særlig lav kronetetthet var det i gammel granskog på indre, nordlige deler av Østlandet og i Trøndelag, og i furuskog i Finnmark. Kronefargen ble jevnt over grønnere, særlig i gammel granskog, på tørkeutsatte lokaliteter og i høyereliggende strøk. Det er i denne årsrapporten fokusert mer på mortalitet enn tidligere. Mortaliteten har vært omkring 2 ‰. Den har gjennom overvåkingsperioden vært høyest på Østlandet og i gammel skog, og har gått noe ned de siste to årene. Barkbilleangrep var hyppigste dødsårsak det siste året. Hyppige skadetyper forøvrig var granrustsopp og snø- og vindskader. Konglemengden var liten, som i fjor.
Sammendrag
Skogens kronetetthet har gjennom de siste 10-15 år vært noe lav og avtakende, særlig i gammel granskog i Trøndelag og på Østlandet. På skogoppsynets overvåkingsflater er tilveksten (bestandsvolumtilvekst) målt i perioden 1991-96. Datasettet bestod av 594 granflater og 34 furuflater med totalt 46451 trær, fordelt over hele landet. For hver flate er det beregnet relativ tilvekst, som er observert tilvekst i forhold til estimert etter vanlig brukte tilvekstmodeller i Norge. Observert tilvekst var gjennomgående betydelig lavere enn den estimerte, og med et gjennomsnitt for gran på 82% og for furu 89% av den estimerte. Særlig var tilveksten lav i gammel granskog i Sørøst-Norge og Trøndelag. I Rogaland og Vest-Agder var derimot tilveksten mer lik den estimerte, eller høyere. Dette samsvarer bra med tilstand og endringer for kronetettthet, og disse resultatene understøtter derfor overvåkingens tidligere resultater, som er basert på kronetetthet. Årsaken til den lave tilveksten er antagelig todelt; vanlige tilvekstmodeller estimerer jevnt over for høye verdier for tilvekst tilveksten var spesielt lav i perioden 1991-96 i deler av landet på grunn av spesielle værforhold eller stort omfang av skader og stress på skogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten er det sett på om råtefrekvens i eldre granbestand kan forklares ut fra ti forklaringsvariabler for skoglige, klimatiske og edafiske forhold. Det er gjort for total råte, rotkjukeråte og honningsoppråte i slike bestand. Materialet bygger på den landsomfattende råteundersøkelsen på stubber etter hogst i eldre granskog vinteren 1992 (HUSE ET AL. 1994). Her er forklaringsvariablene kombinert, og fire nye forklaringsvariabler er tatt inn; tetraterm, nedbørssum, kværtærgeologi og berggrunn. Beregningene er begrenset til granas naturlige utbredelsesområde med 395 bestand i Midt Norge og 2324 bestand på Østlandet. Generelt var forklaringsgraden svært lav. Geologi var den enkeltvariabelen som viste seg å forklare mest av den totale råtefrekvensen (R2 = 2.7 %). Bestand på hav og fjordavsetninger og/eller kalkholdig berggrunn kom ut med høgest frekvens av total råte (32.0 %), bestand på silt, sand og/eller grusavsetninger kom i en mellomstilling (28.9 %), mens de laveste råtefrekvensene var å finne på dypbergarter (”Oslo-feltet”) med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.5 %), grunnfjell eller sedimentære bergarter med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.4 %) og tykk morene som ikke ligger på kalkholdig berggrunn (26.3 %). Hver for seg var forklaringsvariablene geologi, andel gran, bonitet, nedbørssum, alder og stående volum signifikante for frekvens av både total råte og rotkjukeråte. For frekvens av honningsoppråte gjaldt dette variablene alder, geologi, tetraterm, treslags-sammensetning og høyde over havet. Det ble ikke funnet forskjeller mellom tynna og utynna bestand og heller ikke mellom planta og ikke planta bestand, hverken for frekvens av total råte, rotkjukeråte eller honningsoppråte. En kovariansanalyse, hvor alle forklaringsvariablene inngikk, forklarte kun 5.0 % av den totale råten, 5.7 % av rotkjukeråten og 1.3 % av honningsoppråten. For å estimere frekvens av total råte og rotkjukeråte i et eldre granbestand var geologi, granandel, nedbørssum og bonitet viktige forklaringsvariabler. For å estimere frekvens av honningsoppråte var geologi, alder og andel gran viktige forklaringsvariabler.
Sammendrag
Relationships between crown density and growth of Norway spruce stands are presented, after removal of the effects of major natural influences. On 569 monitoring plots comprising 40 000 trees, crown density has been annually assessed during 1991 to 1996.Stand growth was determined from measurements of diameter and height in 1991 and in 1996. Various models explaining mean crown density and annual growth of the stands as a function of natural factors, like age and site index, were compared.The influence of the natural factors were then removed by recalculating crown density to residual values from one preferred model, and by recalculating growth to relative values given in percent of model predictions.Crown density and its residuals were positively correlated to growth. These relationships were weak in terms of their ability to explain variation (low R2). However, the various relationships consistently indicated that roughly 1% change in crown density corresponded to 1% change in growth. This relationship also included common spatial variation over Norway: a large part of southeast Norway had unexplained low crown density and unexplained low growth.Some other, smaller regional consistencies were found as well. The study supports the use of crown density assessments, and further it encourages the use of growth data in the search for major stress factors responsible for present forest condition.