Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.
Sammendrag
The Norwegian intensive monitoring programme of forest condition has recorded rainfall, throughfall and soil water data from 1986 at 16 forest plots. Using covariance analysis, this study has examined short term and episodic influences on soil water ionic concentration at three of the plots, and identified both seasonal and long-term temporal trends. Acidity has decreased in bulk precipitation and throughfall, and the concentrations of base cations in the organic soil horizon have increased. Nevertheless, there is evidence of continued acidification in the organic and mineral soil horizons, though of a small scale. The influence of sea salt and drought effects on soil water chemistry are examined, but found to be unimportant in causing acidification effects such as increased soil aluminium concentration.
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This study shows that it is questionable if critical load modelling can contribute in the search for harmful effects of acid deposition on forest health at present. Critical loads for S and N deposition were calculated using the MAGIC and PROFILE models for more than 100 monitoring plots in Norway spruce forest in south-east Norway. The two models gave different results, likely due to differences in the models, including differences in the time spans applied. The PROFILE model gave considerably more plots with exceedance than the MAGIC model. At plots where the CL was exceeded, calcium/aluminium (Ca/Al) ratios in the soil solutions were low. However, very few of these plots had possible harmful values of the Ca/Al-ratio. More than 50 yr seems in most cases to be needed to bring Ca/Al ratios below 1.0. Present deposition was better correlated with measured forest condition variables such as crown condition and needle chemistry, than with modelled exceedance according to any of the two methods. The deposition of S and N was weakly, negatively correlated to foliar concentrations of P and Ca, and positively to foliar N concentrations and crown density.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag