Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inga Greipsland Roger Roseth Øistein Johansen Thor Endre Nytrø Rikard Pedersen Ståle Haaland Jonas ReinemoSammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høye P-AL-verdier i jorda utgjør en betydelig forurensningsrisiko for vann og vassdrag. Det er derfor viktig å redusere P-AL-nivået der dette er unødvendig høyt ved å gjødsle med mindre fosfor enn det som tas ut med avlingene. I følge NIBIOs gjødslingsanbefaling kan fosfor utelates på arealer med meget høye fosforverdier (P-AL >14), fordi jorda bidrar med nok fosfor til plantene. Det har vært usikkert om denne gjødslingsanbefalingen følges opp i praksis, og vi har derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant landbruksrådgiverne. Formålet med denne spørreundersøkelsen var å avdekke flaskehalser for å utelate fosforgjødsling på arealer med meget høye fosforverdier. Spørreundersøkelsen ble sendt til landbruksrådgivere i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Det kom inn 96 svar...........
Sammendrag
I Norge brukes P-AL-verdier som mål på jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger med minst mulig risiko for tap av fosfor til miljøet. Ved P-AL over 14 er det viktig å redusere P-AL-nivået ved å ikke gjødsle med fosfor. Det reduserer fosfortapene til vassdrag samtidig som unødvendig bruk av fosfor som er en begrenset ressurs unngås.
Sammendrag
A large proportion of global agricultural soils contain suboptimal available phosphorus (P) for the growth of many plant species. Boron (B) plays important roles in plant growth and development, but limited research has been conducted to study B uptake under low P availability. This study comprised a hydroponic and a mini-rhizobox experiment with canola (Brassica napus L.), potato (Solanum tuberosum L.) and wheat (Triticum aestivum L.) under P sufficient and deficient conditions. Boron concentrations, rhizosphere soil pH, and gene expression of BnBOR1 in canola were determined. Shoot B concentrations were found significantly increased (11–149%) by low P availability in potato and canola but not in wheat. Reverse transcription polymerase chain reaction (RT-PCR) indicated that BnBOR1;2a, BnBOR1;2c, and BnBOR1;3c were up-regulated after seven days of low P treatment in canola roots. Our results indicate that plant shoot B concentration was dramatically influenced by P availability, and dicots and monocots showed a contrasting B concentration response to low P availability.
Sammendrag
Det ble gjort en undersøkelse av risiko for fosforutvasking fra jordtyper i Farstadvassdraget. I undersøkelsen ble det planlagt uttak av jord fra 9 profiler fordelt på tre jordtyper (Histosol, Podzol og Umbrisol) og med en profil på hver av fosfornivåene: naturlig, høyt P-AL og svært høyt P-AL. Det ble gjort kjemiske analyser av jordprøver fra 3-4 sjikt for hver jordprøve. Resultatene viste at det var stor forskjell i bindingskapasiteten for fosfor i de ulike profilene. Fosformetningen var høy i den organiske jorda med stor risiko for fosforutvaksing fra denne jorda. Dersom en har overskudd av husdyrgjødsel som må spres, bør det ikke skje på organisk jord med høyt fosforinnhold. Mineraljord i Farstadvassdraget hadde større kapasitet til å binde fosfor i de nederste sjiktene sammenlignet med organisk jord.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Falk Øgaard T. Krogstad M. Woods Yajun Chen K. Sintorn N. Dokkuma D. Cleaver M. BekkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norway is strongly committed to the Paris Climate Agreement with an ambitious goal of 40% reduction in greenhouse gas emission by 2030. The land sector, including agriculture and forestry, must critically contribute to this national target. Beyond emission reduction, the land sector has the unique capacity to actively removing CO2 from the atmosphere through biological carbon storage in biomass and in soils. Soils are the largest reservoir of terrestrial carbon, and relatively small changes in soil carbon content can have an amplified mitigation effect on the Earth’s climate. Therefore, improved management of soils for carbon storage is receiving a lot of attention, for example through international political initiatives such as the “4-permill” initiative. However, in Norway, many mitigation measures targeting soil carbon might negatively impact food production and economic activity. For example, soil carbon storage can be increased by shifting from cereal crop production to grasslands, but Norway already has abundant grassland and a comparatively small area dedicated to cereals. Another such issue is cultivation on drained peatland, where food is produced at the expense of large losses of soil carbon as CO2 to the atmosphere. Therefore, there is a need to look for win-win solutions for soil carbon storage, which benefit both food production and climate mitigation. Large-scale conversion of agricultural and forest waste biomass to biochar is such an option, and is considered the activity with the largest potential for soil carbon sequestration in Norway. Biochar has been demonstrated to have a mean residence time exceeding 100 years in Norwegian field conditions (Rasse et al, 2017), and no negative effects on plant and soils has been observed. However, despite the convincing benefits of biochar as a climate mitigation solution, it has not yet advanced much beyond the research stage, notably because its effect on yield are too modest. Here, we will first present the comparative advantage of biochar technology as compared to traditional agronomy methods for large-scale C storage in Norwegian agricultural soils. We will further discuss the need for developing innovations in pyrolysis and nutrient-rich waste recycling leading to biochar-fertilizer products as win-win solution for carbon storage and food production.