Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emilie Bigorgne Laurent Foucaud Emmanuel Lapied Jérôme Labile Céline Botta Catherine Sirguey Jaïro Falla Jérôme Rose Erik J. Joner Francois Rodius Johanne NahmaniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emmanuel Lapied Johanne Y. Nahmani Elara Moudilou Perrine Chaurand Jérôme Labille Jérôme Rose Jean-Marie Exbrayat Deborah Helen Oughton Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv (symbiose) med levende planterøtter (bildet). Selv om man kan se store og små sopper på overflaten, er det alltid slik at mesteparten av soppen finnes under jordoverflaten.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom fosforanalysene i toppjorda og konsentrasjonen av fosfor i avrenning. Det er gjennomført 10 prøvetakingsrunder av grøftevann hvor total 21 ulike dreneringsgrøfter har blitt prøvetatt i perioden fra 19.11.2009 til 10.02.2011. Det var stor variasjon i partikkel (SS)-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjon både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor (TP) varierte fra 16 til 511 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 1 til 62 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Ti av 21 grøfter hadde middelverdier over 100 µg TP/L. Noen av grøftene hadde verdier mye over 100 µg TP/L og kan være en betydelig kilde for fosfor til vassdraget. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 30 mg N/L mellom enkeltgrøfter. Noen av grøftene viste veldig høye nitrogenkonsentrasjoner sammenlignet med data fra andre undersøkelser. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var heller ingen sammenheng mellom toppjordas P-AL tall og TP/SS forholdet i grøftevannet, men det var en tendens til økende TP/SS forhold med økende konsentrasjon av CaCl2-P (vannløselig fosfor) i toppjorda. Det er mange faktorer som påvirker tapet av næringsstoffer til dreneringsgrøftene, og noen entydig forklaring på den store variasjonen mellom enkeltgrøfter i næringsstoffkonsentrasjoner ble ikke funnet.
Sammendrag
En best mulig utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og minst mulig risiko for tap til omgivelsene oppnås ved spredning tidlig i vekstsesongen. Høstspredning gir forhold med større risiko for avrenning og derfor generelt større risiko for tap av næringsstoffer sammenlignet med spredning i vekstsesongen.