Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

利用可再生能源发电获得单细胞蛋白质,即“电转蛋白质(Power-to-Protein,PtP)”,是生产单细胞蛋白质的 绿色可持续途径. 厌氧消化(anaerobic digestion,AD)可提供“电转蛋白质”过程中所需要的碳源以及部分氮源、微 量元素等,通过厌氧消化与“电转蛋白质”技术相结合构建了一种可持续的蛋白质生产工艺,“厌氧消化-电转蛋白质 (anaerobic digestion-Power-to-Protein,ADPtP)”. 本文介绍现有利用AD出料培养微生物获得单细胞蛋白质的工艺, 分析引入PtP技术后的工艺效率与能耗,重点介绍ADPtP工艺的基础模式、过程中资源整合与利用. 在电化学法还原模 式中将沼气升级后培养甲烷氧化细菌操作简便易行且环境效益高,而以Wood-Ljungdahl碳转化途径设计的ADPtP工艺 在安全性方面占优势. ADPtP工艺中,降低爆炸风险和提高转化效率是亟须解决的关键问题. 另外,工艺中资源整合方 式为电化学沼气升级、电化学消化液提氨、电解水产氢. 未来,我国沼气产量与潜在储备量以及可再生能源发电量将为 ADPtP提供发展基础,同时具有良好的政策环境和巨大的潜在蛋白质市场需求,因此该工艺在我国作为新型绿色蛋白质 生产工艺而施行具有良好基础与应用前景. (图1 表2 参64)

Sammendrag

NIBIO, NORSUS og Norwaste har vært involvert i et forskningsprosjekt finansiert av Handelens Miljøfond, som har tatt for seg bionedbrytbar plast og innsamlingsløsninger for matavfall i Norge. Forskerne fant at bionedbrytbar plast i svært liten grad brytes ned i biogassprosessen. Prosjektet pågikk fra juni 2022, sluttrapporten ble levert i august i år. NIBIO valgte de to mest brukte bionedbrytbare plastposene i Norge, og kjørte laboratorieforsøk der man så på nedbrytningen av disse under anaerob utråtning (biogassprosessen). Det ble først gjort forbehandling med termisk hydrolyse, og siden forsøk under såkalt termofile og mesofile forhold, altså med varmebehandling. – Vi hadde en ganske lang oppholdstid på 22 dager. Det store spørsmålet var om disse posene brytes ned under slike forhold. Det korte svaret er at det skjer i svært liten grad, sier NIBIO-forsker Claire Coutris til Biogassbransjen.no. Posene merket «hjemmekomposterbare» tapte maksimalt 33 prosent av opprinnelig vekt under termofile forhold, 55 grader. De som var markert «komposterbare i industriell kompostering» hadde et vekttap på 14-21 prosent. – Posene er nedbrytbare, men ikke under anaerob utråtning, sier Coutris. – Ved kompostering ved cirka 60 grader skal de bli borte i løpet av 6 måneder. Komposteringsprosesser foregår over mye lenger tid enn prosesser i biogassanlegg. Det var 4 prosent plast i matavfallet, som tilsvarer det man finner i faktisk produksjon, forteller Coutris. – Sannsynligvis vil det være behov for etterbehandling av biorest selv når matavfallet samles inn i bionedbrytbare poser. – Men vil det være noe problem å kjøre bioresten på jordet med bionedbrytbar plast, hvis den uansett brytes ned på sikt? – Disse posene er nedbrytbare under spesifikke forhold. Industriell kompost holder minst 60 grader i minst 4 uker. Jord holder sjelden mer enn 20 grader, og vi kan dermed ikke forvente at plasten brytes ned fort nok til at den ikke vil akkumuleres i jord. Coutris ser for seg videre forsøk hvor man kan bruke plastbitene fra forsøker i landbruksjord for å se hvor raskt de brytes ned under slike forhold.

Sammendrag

Tire wear particles (TWP) are a major source of microplastics that are mainly transported by stormwater from roads to the environment. Their risk has not yet been sufficiently evaluated, mainly because of the lack of suitable analytical methods for identifying and measuring their environmental concentrations. Moreover, TWP are persistent in the environment while their generation is increasing, which calls for action to limit their environmental spread. Conversely, stormwater management solutions are becoming a growing fixture in the road environment for their multipurpose role in controlling peak runoff and reducing pollution. However, knowledge of the effect of stormwater management solutions in removing TWP is limited. The overall goal of this Ph.D. study was to introduce a suitable analytical method for detecting and quantifying TWP in the environment and measuring the actual concentrations of TWP in sediments of stormwater management solutions associated with roads. Three study sites and laboratory experiments were used as data sources for the studies included in this thesis (Papers I–IV). Simultaneous thermal analysis (STA) and Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR) were used to analyze the samples, and parallel factor analysis (PARAFAC) was used for data analysis. Analysis of variance (ANOVA) and t-tests were used for statistical analysis.