Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Ongoing efforts focus on quantifying plastic pollution and describing and estimating the related magnitude of exposure and impacts on human and environmental health. Data gathered during such work usually follows a receptor perspective. However, Life Cycle Assessment (LCA) represents an emitter perspective. This study examines existing data gathering and reporting approaches for field and laboratory studies on micro- and nanoplastics (MNPs) exposure and effects relevant to LCA data inputs. The outcomes indicate that receptor perspective approaches do not typically provide suitable or sufficiently harmonised data. Improved design is needed in the sampling, testing and recording of results using harmonised, validated and comparable methods, with more comprehensive reporting of relevant data. We propose a three-level set of requirements for data recording and reporting to increase the potential for LCA studies and models to utilise data gathered in receptor-oriented studies. We show for which purpose such data can be used as inputs to LCA, particularly in life cycle impact assessment (LCIA) methods. Implementing these requirements will facilitate proper integration of the potential environmental impacts of plastic losses from human activity (e.g. litter) into LCA. Then, the impacts of plastic emissions can eventually be connected and compared with other environmental issues related to anthropogenic activities.

Til dokument

Sammendrag

Ongoing efforts focus on quantifying plastic pollution and describing and estimating the related magnitude of exposure and impacts on human and environmental health. Data gathered during such work usually follows a receptor perspective. However, Life Cycle Assessment (LCA) represents an emitter perspective. This study examines existing data gathering and reporting approaches for field and laboratory studies on micro- and nanoplastics (MNPs) exposure and effects relevant to LCA data inputs. The outcomes indicate that receptor perspective approaches do not typically provide suitable or sufficiently harmonised data. Improved design is needed in the sampling, testing and recording of results using harmonised, validated and comparable methods, with more comprehensive reporting of relevant data. We propose a three-level set of requirements for data recording and reporting to increase the potential for LCA studies and models to utilise data gathered in receptor-oriented studies. We show for which purpose such data can be used as inputs to LCA, particularly in life cycle impact assessment (LCIA) methods. Implementing these requirements will facilitate proper integration of the potential environmental impacts of plastic losses from human activity (e.g. litter) into LCA. Then, the impacts of plastic emissions can eventually be connected and compared with other environmental issues related to anthropogenic activities.

Til dokument

Sammendrag

Ongoing efforts focus on quantifying plastic pollution and describing and estimating the related magnitude of exposure and impacts on human and environmental health. Data gathered during such work usually follows a receptor perspective. However, Life Cycle Assessment (LCA) represents an emitter perspective. This study examines existing data gathering and reporting approaches for field and laboratory studies on micro- and nanoplastics (MNPs) exposure and effects relevant to LCA data inputs. The outcomes indicate that receptor perspective approaches do not typically provide suitable or sufficiently harmonised data. Improved design is needed in the sampling, testing and recording of results using harmonised, validated and comparable methods, with more comprehensive reporting of relevant data. We propose a three-level set of requirements for data recording and reporting to increase the potential for LCA studies and models to utilise data gathered in receptor-oriented studies. We show for which purpose such data can be used as inputs to LCA, particularly in life cycle impact assessment (LCIA) methods. Implementing these requirements will facilitate proper integration of the potential environmental impacts of plastic losses from human activity (e.g. litter) into LCA. Then, the impacts of plastic emissions can eventually be connected and compared with other environmental issues related to anthropogenic activities.

Til dokument

Sammendrag

Motorsport is known for its high tire wear due to speed, cornering, and high acceleration/deceleration activities. However, studies on the generation of microplastics from racetracks are rare. This study aimed at quantifying microplastics concentrations in topsoil (0–5 cm) along a racetrack. The results showed that rubber materials (RM) and tire reinforcement microplastics (TRMP) were deposited in the soil along the racetrack. Concentrations of the two microplastics were affected by the distance from the edge of the racetrack (highest concentrations within 20 cm from the track) and track alignment (highest concentrations at the start/finish area). In addition, a weak correlation was observed between the concentrations of the two microplastics, suggesting the effect of track alignment on the type of microplastics abraded. The results also showed that coarser microplastics (1000–5000 μm) dominate the size distribution of microplastics along a racetrack. The findings of this study may provide racetrack managers with basic information for designing microplastic-controlling solutions. While additional studies are required to map environmental effects and policy measures, our initial results suggest that motorsport is of concern in terms of microplastics release to the environment.

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2021. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2021 er vurdert sammen med tidligere data. Nye system for temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker er blitt automatisert og sikrer hygienisering av aktive rankene på fase 1 gjennom 2021, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer ble ikke utført i 2021 på kompostbatcher etter fase 2, men i kun av ferdig kompost. En økning gjennom 2021 i registrering av antall dager med sterk lukt er observert. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 25 episoder i 2021, av dem 44 i sentrum av Skibotn. I 2020 var antallet 18 og 5 i sentrum. En økning i konsentrasjoner fra rensedam og sedimenteringsdam av sigevann analysert i 2021 ble observert på næringsstoffer og organisk materiale. Vannanalyser gjennom 2021 av infiltrert sigevann fra nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Til dokument

Sammendrag

Det ble lagt opp en testranke med 22 temperatursensorer for å måle og modellere temperaturutviklingen i kompostrankene hos Maarud. Hygieniserings tiden som krever temperaturer over 55°C i ranken er forventet å være 45-50 dager med 2 vendinger. Temperaturen er i perioder over flere dager høyere enn 55-60°C både i ytterkant og nærmere bunnen av ranka. Flere vendinger av ranka sikrer at materialet som er brutt ned i ulik grad blandes på nytt og ranken får oppsving i temperaturen. Forsøket viste også at for tidlig vending kan forstyrre temperaturutviklingen i ranken og at nok struktur og varm kompost i blandet avfallet gir god effekt på temperaturutvikling og hygienisering av avfallet fra fabrikken.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Riksantikvaren har NIKU i samarbeid med NIBIO gjennomført en arkeologisk og jordfaglig undersøkelse av tilstand og forhold for bevaring med etablering av miljøovervåkingsprogram på eiendommen Munkhaugveita 5 – 7, Trondheim, Sør-Trøndelag. Eiendommen ligger innenfor det automatisk fredete kulturminne «Middelalderbyen Trondheim», (Askeladden Id. 90288). På 1930-tallet ble det etablert en bensinstasjon på eiendommen med bygningsmasse og med store nedgravinger for drivstofftanker. Bensinstasjonen ble revet tidlig på 2000-tallet, men på 1990-tallet var noen av drivstofftankene allerede blitt fjernet. I 1992 og i 2002 ble det gjort punktvise arkeologiske undersøkelser med dokumentasjon av kulturlager fra profil i forbindelse med fjerning av nedgravde tanker for drivstoff. I 2008 ble det gjort en arkeologisk forundersøkelse med kartlegging av kulturlagsforhold med hjelp av grunnboring (2008/25). Arkeologiske registreringer i 2015 ble gjort i to av de nedgravinger som vært gjenstand for arkeologisk arbeid i 2002 (TA 2002/06). Kulturlag ble dokumentert fra profiler, og kulturlag med datering til middelalder ble registrert fra ca. 9 m.o.h. Sensorer for utstyr for måling av redoks, temperatur og fukt er installert i to kulturlagsprofiler i den vestre og østre del av eiendommen og tilkoplet datalogger i skap. Forhold for bevaring er med utgangspunkt i jordprøver vurdert til gode, og det er ikke registret noen forringelse av verdiene for bevaringsforhold mellom 2015 og 2008.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.