Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of smooth bromegrass (SB, Bromus inermis ‘Lofar’) and meadow fescue (MF, Festuca pratensis ‘Salten’) planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 Jun. / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of SB and MF that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of SB died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of MF. It is concluded that spring-emerged tillers contribute more to seed yield in MF than in SB and more in seed crops established early at low plant density than in crops established late at higher density.
Sammendrag
Ved frøavl av engrapp må tunrapp bekjempes både i gjenleggsåret og første engår. I gjenleggsåret kan dette oppnås ved falskt såbed eller sprøyting med liten dose Hussar OD (5 g/daa) når engrappen er på 2-3 bladstadet, men kombinasjon av de to tiltaka kan i mange tilfeller skade kulturgraset. Dersom en har vært heldig med det falske såbedet, er det ingen grunn til å sprøyte med Hussar før tunrapp eller annet grasugras spirer på nytt om ettersommeren eller høsten. Behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret (10 g Hussar OD pr daa) må vurderes ut fra forekomsten av små, overvintrende tunrapplanter, men som regel vil denne sprøytinga være nødvendig av hensyn til renheten på frøvaren. Avpussing av godt etablerte engrappgjenlegg (mer enn 20 cm høye) i siste halvdel av september gir flere frøstengler og dermed større frøavling, men øker samtidig behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Jørgensen Lars Olav Breivik Ove Hetland Åsmund Erøy Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-direktiver medfører miljøovervåking av deponier, både før og etter driftsfasen. Denne rapporten sammenstiller retningslinjer for slik overvåking i de nordiske landene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.
Sammendrag
Rapporten inneholder teoretisk pensum, PDF kopier av forelesninger og feltoppgaver som gjennomgås i kurset Miljøprøvetaking som holdes i Ås 8. og 9. oktober 2007.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2006, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2006 var ca. 29 000 m3, eller 57 m3/dag, 25 % høyere enn normalt. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 32 % for KOF, 40 % for Tot-N og 71 % for Tot-Fe. Rensingen er bedre enn i 2005. Rensingen av KOF er lavere enn kravet. Innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt i renset sigevann, med unntak av en del tungmetaller og ugrasmidler. Det er påvist ugrasmidler i grunnvannet i lave konsentrasjoner nedstrøms. Det er forhøyde konsentrasjoner av jern og nitrogen nedstrøms. Pesticider er også påvist i bekken. Det anbefales at tilsetningen av fosfor fortsetter i vekstsesongen 2007.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter SnilsbergSammendrag
Sigevannet ved Oksrud og Paddetjern er overvåket ved å ta stikkprøver nedstrøms deponiene. Utslippsmengder er anslått med bakgrunn i vurderinger av gjennomsnittsverdier for avrenningen. Det er særlig fenoler, PAH, Fe, Cd og Zn som øker tildels kraftig nedstrøms deponiet ved Paddetjern. Det er tildels høye konsentrasjoner av tungmetallene Zn, Ni og Cd i kilden ved deponiet Oksrud. Det er en klar forbedring av vannkvaliteten ved kilden lenger nedstrøms, men konsentrasjonen både av Zn og særlig Cd er fortsatt høy. De foreslåtte tiltak ved lokalitetene anbefales gjennomført i 2007
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2006 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2006, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 1753 kg KOF, 701 kg NH4-N