Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). På oppdrag frå Tolga kommune nord i Hedmark, er det vegetasjonskartlagt det meste av utmarka i bygda Vingelen, i alt 346 km², samt området Pauran - Bjønnkuven (49 km²). Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk og landskapsskjøtsel. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite, storfebeite og naturtypar. Berggrunnen i Vingelen består mest av fyllitt og glimmerskifer som gjev god tilgang på plantenæring. Utslag i plantedekket får ein likevel først og fremst der det er god vassforsyning i jordsmonnet. Lausmassar har jamn dekning i området. Det meste er veldig finkorna morenemateriale. Berre kring dei høgaste høgdene er morenedekket tynt. Grovare morene ligg i lisidene ned mot Glåma. Området har typisk innlandsklima med låg nedbør, låg vintertemperatur og høg sommartemperatur i høve til høgda over havet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I dag er det omlag 1300 setrer i drift i Noreg. Av dei er 210 fellessetrer. Tyngdepunktet for seterdrifta er i Valdres i Oppland. I nordre delar av Hedmark, øvre delar av Buskerud og sør i Sør-Trøndelag er det også mange setrer. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har flest fellessetrer. Dei fleste setrene driv mjølkeproduksjon med ku, men på 140 setrer blir det mjølka geit. Kartet nedafor viser den geografiske plasseringa til setrer som mottok tilskot for mjølkeproduksjon i 2008.
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.
Sammendrag
Populærvitenskapelig framstilling av resultater fra et kartleggingsprosjekt om bruk og vern av utsatte kystområder. Studielokalitet er Froan i Sør-Trøndelag. Resultatene inngår i et større forskningsprosjekt styrt av Norsk senter for bygdeforskning (Coast-Scenes).
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Buskerud presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for Norge med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 49 utvalgsflater lagt systematisk ut over hele fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Seterlandskapet vekker gode følelser hos mange, men vi kan ha forskjellige innfallsvinkler. Noen ser verdiene i storslagen natur og dyr på beite, andre i tilgjengelighet og tilrettelagte opplevelser. Enkelte har størst interesse av effektivt jordbruk, mens andre er opptatt av historie og tradisjoner. Det ligger store utfordringer i å forvalte et landskap hvor mange og til dels motstridende interesser er involvert. Målet må være både bruk og bevaring.
2008
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt to områder i Tranøy kommune i Troms, Stonglandet (37 km²) og et område i austre del, nevnt som Skatvikfjellet – Sollia (69 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau og storfé i begge områda, og ei vurdering av vinterbeite for rein på Stonglandet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfébeite. For Stonglandet er det i tillegg framstilt kart med temaet vinterbeite for rein. Kartleggingsområdet har et fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somre og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen i de kartlagte områda viser store variasjoner. Næringsfattige grunnfjellbergarter dekker hele Stonglandet og en mindre del av Skarvikfjellet – Sollia lengst vest. Aust for Skatvika og Tennevatnet består berggrunnen av næringsrike, omdanna sedimentbergarter. […]
Sammendrag
Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene av et flerårig forsøk med skjøtselsbeiting av kasjmirgeit i seterlandskapet på Golsfjellet, Buskerud fylke. Metodene var småruteanalyser og vegetasjonskartlegging. Skjøtselsregimer og effekter på vegetasjonen utgjør hoveddelen.