Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
The availability of fresh vegetables grown in greenhouses under controlled conditions throughout the year has given rise to concerns about their impact on the environment. In high latitude countries such as Norway, greenhouse vegetable production requires large amounts of energy for heat and light, especially during the winter. The use of renewable energy such as hydroelectricity and its effect on the environment has not been well documented. Neither has the effect of different production strategies on the environment been studied to a large extent. We conducted a life cycle assessment (LCA) of greenhouse tomato production for mid-March to mid-October (seasonal production), 20th January to 20th November (extended seasonal) production, and year-round production including the processes from raw material extraction to farm gate. Three production seasons and six greenhouse designs were included, at one location in southwestern and one in northern Norway. The SimaPro software was used to calculate the environmental impact. Across the three production seasons, the lowest global warming (GW) potential (600 g CO2-eq per 1 kg tomatoes) was observed during year-round production in southwestern Norway for the design NDSFMLLED + LED, while the highest GW potential (3100 g CO2-eq per 1 kg tomatoes) was observed during seasonal production in northern Norway for the design NS. The choice of artificial lighting (HPS (High Pressure Sodium) or LED (Light Emitting Diodes)), heating system and the production season was found to have had a considerable effect on the environmental impact. Moreover, there was a significant reduction in most of the impact categories including GW potential, terrestrial acidification, and fossil resource scarcity from seasonal to year-round production. Overall, year-round production in southwestern Norway had the lowest environmental impact of the evaluated production types. Heating of the greenhouse using natural gas and electricity was the biggest contributor to most of the impact categories. The use of an electric heat pump and LED lights during extended seasonal and year-round production both decreased the environmental impact. However, while replacing natural gas with electricity resulted in decreased GW potential, it increased the ecotoxicity potential.
Sammendrag
Status for klimagassutslepp frå jordbruket i Vestland er kartlagt, og potensial for utsleppsreduksjon ved ulike tiltak som kjem inn under satsingsområde 2 og 5 i landbrukets klimaplan er estimert. Utvida samandrag finn ein på side 6-7.
Sammendrag
Denne rapporten vurderer bruk av georadar 3D GPR for å kartlegge jordsmonn i landbruksjord. Visualisering av data fra 3D GPR ble sammenlignet med data fra EM38 og med jordanalyser som beskriver jordas sammensetning. Bruk av flere metoder på samme areal tydet på at 3D GPR kan være et viktig verktøy for å avdekke jordvariasjon og eksisterende dreneringssystemer i jorda.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket.
Forfattere
Truls Nesbakken Håvard Steinshamn Iben Margrete Thomsen Dean Basic Thea B. Blystad Klem Tron Øystein Gifstad Kyrre Linné Kausrud Kjetil Klaveness Melby Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Inger Elisabeth Måren Mogens Nicolaisen Åshild Taksdal Randby Maria Stokstad Siamak Pour Yazdankhah Per Hans Micael Wendell Angelika Agdestein Hugo de Boer Jacques Xavier Leon Godfroid Solveig Jore Paal Krokene Live Lingaas Nesse Knut Madslien Trond Møretrø Gaute VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap er i stadig endring, og mellomrommene mellom dyrket areal og andre typer areal er fremhevet som viktige for biomangfold for pollinerende insekter. I Europa er hovedtrenden en intensivering i landbruksdrifta og dermed et press på disse viktige områdene. I Nord-Norge derimot foregår det en ekstensivering av landbruket – driften opphører. Hva kan det ha å si for mellomrommene og leveforholdene for våre pollinerende insekter?