Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.
Forfattere
Lars Nesheim J. BrønstadSammendrag
A field experiment was carried out on thirty locations to examine whether commercial hybrids of Festuca and Lolium (festulolium) do have a better winter hardiness than varieties of perennial ryegrass under Norwegian climatic conditions. In the first year the ground cover in spring was much lower for the festulolium `Paulita" than for the standard timothy/meadow fescue mixture, particularly for sites in Eastern Norway. There were no significant differences in total DM yield in the first year between the standard mixture and the varieties of festulolium in Eastern and Western Norway, whereas `Paulita" gave about 10% higher yield than the control in Central Norway. In the third year both the ground cover and the DM yields were significantly lower for the festulolium and the ryegrasses than for meadow fescue and the mixture of timothy and meadow fescue. Particularly at the first cut the content of water-soluble carbohydrates were much higher in festulolium and ryegrasses than in timothy and meadow fescue. For neutral detergent fibre (NDF) the opposite picture was found.
Forfattere
Ragnar Eltun Oddvar BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten er studert effekten av forskjellige tilpasninger ved store avlingsvariasjoner på eng i Nord-Norge på grunn av overvintringsskader og andre årsaker. Bakgrunnen for undersøkelsen er det låge og ustabile avlingsnivået for grovfôr i Nord-Norge i forhold til områder med gunstigere vilkår for dyrking av gras og grønnfôr. De problemstillinger som fokuseres er: Hvilke økonomiske konsekvenser har utgang av en større eller mindre del av enga? Hvilken økonomisk betydning har det generelle avlingsnivået på eng i Nord-Norge? Til å analysere problemstillingen er det utarbeidet en LP-modell. I modellen beregnes familiens arbeidsfortjeneste som mål for lønnsomheten. Lønnsomheten i en basisløsning uten avlingsskade sammenlignes med lønnsomheten ved forskjellige forutsetninger for avlinger og overvintringsskade. I modellen er det lagt vekt på å utforme relativt detaljerte forutsetninger for avlinger ved dyrking av grovfôr, fôrkjøp og husdyrproduksjon med skranker for areal, arbeidskraft og fôring. Modellen bygger på NILFs regnskapsmateriale for 72 bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge for årene 1997 og 1998, forsøksresultater og data fra forskjellige andre kilder. Den består av 30 prosesser og 28 skranker og er dokumentert i vedlegg A. Modellen er utarbeidet i prisnivået for år 2000 og familiens arbeidsfortjeneste i basisløsningen (kr 192 700) er sammenlignet med resultater for de aktuelle regnskapsbruk som er framskrevet. Resultatet var 1,1 % høyere i basisalternativet enn i regnskapa når avlingene av eng og beite er kalibrerte til om lag samme nivå (0,7 % høyere) som i regnskapene. Forbruket av kraftfôr er noenlunde på linje, det var 1,8 % lavere i modellen enn i regnskapene. Samlet fôrforbruk var 0,4 % lavere i modellen enn i regnskapene. Modellen synes alt i alt tilstrekkelig representativ for bruk med mjølkeproduksjon i landsdelen. [...]
1999
Sammendrag
Prosjektet "Beitedyr i gjengroende kulturlandskap i Nord-Norge, metode for restaurering" har til mål å bruke beitende sau til å gjenåpne kulturmark som er på tur til å gro igjen. Erfaringene så langt viser at sauen er velegnet til dette arbeidet, forutsatt at beitinga begynner tidlig i vekstsesongen og med et høyt beitepress. Seinere bør beitetrykket reduseres for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lamma.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Retningslinjer og produksjon/fôring av sau i økologisk rettet landbruk
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Mixtures of white clover and smooth meadow-grass and pure stands of grass were treated with 0, 40, 80 or 120 kg N ha-1. Yields were compared between all treatments and the proportion of white clover in the mixtures was determined. N2 fixation was estimated by the N-difference method. The experiment was established in 1996 on a sandy loam in Tromsø (690 39"N), northern Norway, under subarctic conditions. The clover/grass mixtures yielded more than pure stands of grass. N-levels significantly affected the dry matter production of the grass, but much less of the mixtures. As N-levels increased from 0 to 120 kg N ha-1 , the yields of the mixture rose from 4.1 t ha-1 to 5.3 t ha-1 while the yields of the grass in pure stand increased from 1.2 t ha-1 to 4.8 t ha-1. Increasing N-levels caused a decrease of the proportion of white clover in the mixtures. With 0 kg N application, white clover made up 63% of the total dry matter yields, whereas at 120 kg Nha-1 the proportion dropped to 19%. Correspondingly, N-application strongly depressed the yields of fixed N2 from 91 kg N ha-1 when no fertilizer N was added, to 30 kg N ha-1 at the highest N-level.
Sammendrag
Artikkelen diskuterer resultater fra et forsøk med tre engrappsorter for beiting. Forsøket ble lagt ut med to gjødslingsnivåer, på fire steder i Nord-Norge
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag