Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this experiment was to investigate the effect of increasing the number of ewes per nipple drinker on water intake, feed intake and drinking behaviour of ewes. A group of 30 1¾ year old, pregnant ewes of the Norwegian Dala breed were exposed to three treatments, each treatment lasting one week: 7.5 ewes per nipple drinker (N7.5: four nipple drinkers), 15 ewes per nipple drinker (N15: two nipple drinkers) and 30 ewes peer nipple drinker (N30: one nipple drinker). The experiment was performed both in January (week 4–6, replicate 1) and replicated in April (week 13–15, replicate 2). The ewes were kept in insulated building and had free access to good quality hay. Water metres were connected to the pipeline for water supply and water wastage was collected and weighed. In addition, the daily intake of hay was recorded and the ewes were video recorded the three last days of each experimental period. Total drinking time per individual was calculated from observations of drinking behaviour from the video, as were also incidents of queuing and displacements. Both water and feed intake was higher in replicate 2 than in replicate 1. Increasing the number of individuals per nipple drinker had no effect on water intake in replicate 1, whereas in replicate 2 the water intake was (mean±SE) 3.5±0.3; 4.2±0.1 and 4.9±0.1 l/ewe and day in the treatments N7.5, N15 and N30, respectively (P<0.05). Regardless of replicate, the time spent drinking increased significantly when number of ewes per nipple drinker increased. Queuing was not affected by increasing the number of ewes per nipple drinker. In replicate 1 the number of displacements increased significantly when the number of individuals per nipple drinker increased (N7.5=7.6±1.7; N15=15.0±4.2 and N30=36.7±5.2; P<0.05) and the same trend could be seen in replicate 2, although not significant. In conclusion, one nipple drinker with an acceptable flow rate can serve up to 30 ewes without negatively affecting water and feed intake
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskjell i biotilgjengelighet av vitamin E i tilskuddsfôr med tangmel, naturlig vitamin E og syntetisk vitamin E ble undersøkt i fôringsforsøk med 24 kyr av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) i midt- og seinlaktasjon. Analyse av forsøksblandingene viste et lavt innhold av vitamin E i forsøksblandingen med tangmel og derfor kunne ikke biotilgjengelighet av vitamin E i tangmel fastsettes ut i fra dette forsøket. Innhold av vitamin E i forsøksblandingene med naturlig- og syntetisk vitamin E ble kraftig redusert ved pelletering, trolig på grunn av en blokkering av pelletpressa som førte til høy temperatur under prosessering. Vi kunne likevel beregne forskjell i biotilgjengelighet mellom naturlig- og syntetisk vitamin E. Forskjellen var større enn det som til nå er generelt akseptert, noe som samsvarer med andre nylig utførte studier på melkekyr. Tangmel innholder naturlig vitamin E, men likevel er innholdet for lavt til at tangmel kan brukes som tilskuddsfôr for dyr med stort behov for vitamin E. Med antagelse om at vitamin E i tangmel er like tilgjengelig som andre kilder til naturlig vitamin E må det tilføres ca. 3,5 kg tangmel daglig for å dekke anbefalingene fra National Research Council, USA på 20 mg/kg tørrstoffopptak, dersom tangmel er eneste kilde til vitamin E i rasjonen. Siden tangmel har et lavt energiinnhold vil en så stor mengde tangmel redusere det totale energiopptaket og dermed også melkeproduksjonen. Ferskt gras har et høyt innhold av vitamin E og vil kunne dekke behovet for vitamin E til melkekyr. Surfôr er også en viktig kilde til vitamin E, men det kvantitative innholdet er svært variabelt. Dersom surfôret har et betydelig innhold av vitamin E og grovfôropptaket er høyt vil det ikke være nødvendig å gi tilskudd av vitamin E til kyr i midt- og seinlaktasjon. Likevel er det vanskelig å estimere innholdet av vitamin E i surfôr, og analysering er per i dag kostbart og krevende å utføre. Det bør derfor gis tilskudd av vitamin E til melkekyr i innefôringssesongen, særlig i perioden rundt kalving da behovet er størst. Dersom det er mulig å gi tilskudd av naturlig vitamin E vil dette være positivt for økologisk melkeproduksjon, der det er et mål om å bruke minst mulig syntetiske tilsetningsmidler. Tilskudd av naturlig vitamin E vil også føre til et lavere kvantitativt behov på grunn av større biotilgjengelighet. Ut fra resultatene fra dette forsøket vil det kreves 3 ganger mer syntetisk vitamin E, enn naturlig vitamin E for å dekke samme behov. Dermed kan bruk av naturlig vitamin E bidra til å redusere forbruket av tilskuddsfôr i melkeproduksjonen. Dersom naturlig vitamin E skal brukes som tilskudd i økologisk melkeproduksjon, bør produksjonsmetodene være i tråd med prinsippene innen økologisk produksjon.
Forfattere
Sokratis Stergiadis Carlo Leifert Christopher John Seal Mick D Eyre Jacob H Nielsen Mette K Larsen Tina Slots Håvard Steinshamn Gillian ButlerSammendrag
There is increasing concern that the intensification of dairy production reduces the concentrations of nutritionally desirable compounds in milk. In this study we therefore compared important quality parameters (protein and fatty acid profiles, α-tocopherol and carotenoid concentrations) in milk from four dairy systems with contrasting production intensities (in terms of feeding regimes and milking systems). The concentrations of several nutritionally desirable compounds (β-lactoglobulin, omega-3 fatty acids, omega-3/omega-6 ratio, conjugated linoleic acid c9t11 and/or carotenoids) decreased with increasing feeding intensity (organic outdoor ≥ conventional outdoor ≥ conventional indoors). Milking system intensification (use of robotic milking parlours) had a more limited effect on milk composition, but increased mastitis incidence. Multivariate analyses indicated that differences in milk quality were mainly linked to contrasting feeding regimes, and that milking system and breed choice also contributed to differences in milk composition between production systems.