Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Et prosjekt som har som mål å studere for seinere å kunne minimere N-tap fra grønngjødsling er beskrevet. Prosjektet er del av et større arbeid (strategisk instituttprogram) i Planteforsk som går på økologisk korndyrking.
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Sammendrag
Nitrate leaching is often low from grasslands, primarily due to the long period of N uptake compared to arable crops. In the present paper we explore the combined effects of N input regime, soil type and climatic conditions through a combination of field lysimeter studies and simulation modelling of temporary grassland. A lysimeter consisting of eight 10´4´1 m individually drained cells was constructed in SW Norway, a region with a cool and wet marine climate. Six cells were filled with silty sand and two cells with coarse sand. The lysimeters were cropped first with barley for two years, followed by five years of grassland. Treatments included various combinations of N input (fertilizer, manure or both), and the results were analyzed by means of two coupled dynamic simulation models (CoupModel: a heat- and water transport model, SOILN_NO: a soil nitrogen model). The models were further used to assess a scenario with a more continental climate (somewhat cooler and dryer). All treatments resulted in a net export of N, with N amounts removed by harvest ranging between 121 and 139% of that applied. Measured N yield from the treatment receiving manure only was almost as high as that from the treatment receiving fertilizer only, even though it received on average about 80 kg ha-1 less inorganic N for which possible explanations are discussed. Nitrogen losses through leaching were in the range of 5-23% of the N input, and soil type had a greater effect than source of N input. The inorganic N fraction of the leachate was 71-82% of the total N, and 98% of this was nitrate. The models gave reasonable simulation of N yields as well as of the timing and magnitude of nitrate leaching from the different treatments. They also clearly illustrated the importance of plant uptake of N in early spring and late autumn, in order to reduce the risk of nitrate leaching. The scenario using weather data from a cooler and dryer region showed a large decline in plant uptake of N outside the main cropping season, but simulated nitrate leaching was nevertheless significantly lower. With this scenario, precipitation was only 50% of that at the actual experimental site, and the lower temperatures during autumn and winter reduced net mineralization of soil organic N significantly. Thus, the reduction in precipitation and net mineralization of soil organic N apparently more than outweighed the effects of shorter growing season in the continental climate sc.
Sammendrag
.Precision agriculture (PA) may be defined as using the best available technologies to tailor soil and crop management to fit the specific conditions found within an agricultural field or tract (Johannsen, 2001). Knowledge about soil variation within fields is thus a prerequisite for optimum PA. The use of sensors which measure electrical conductivity (EC) has been introduced as a promising way of mapping within-field variation in soil properties. In this paper we present relationships found between EC and both clay content and ignition loss (SOM) of some morainic loam soils in SE Norway. Measurements of EC at Møystad (60°47"N, 11°10"E, altitude ca.150 m) correlated well with clay content. Despite the rather narrow range of clay content at Møystad (11-17%), EC measurements accounted for about 70% of the variation. The use of EM38 in the horizontal position gave the best prediction in the upper two layers, whereas measurements in the vertical position fitted best to data from the deepest layer (40-60 cm). This is reasonable, since the instrument has its deepest range in the vertical position. Ignition loss in the upper layer was 5-8% at Møystad. There was no significant relation between EC and ignition loss in the upper layer, when EC was measured with EM38 in the vertical position. When EC was measured horizontally, about 24% of the variation in ignition loss was reflected by the EC of the soil. One should, however, take into account that ignition loss and clay content were positively correlated with each other (r=0.382), so that the result may in fact have been due to variation in clay content. We also measured EC at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, altitude ca.130 m), where we selected five points across a field with a particularly large gradient in ignition loss. Here EC correlated positively with clay content, but this was not statistically significant (R2=0.576, p=0.137). With ignition loss, however, EC showed a strong positive correlation (R2=0.878, p=0.019). Inclusion of both clay content and ignition loss in a two-predictor regression model, with EC as the dependent variable, showed that the conductivity measurements depended almost completely on clay content and ignition loss for the selected points at Kise (R2=0.981, p=0.019). However, the predictors were positively intercorrelated here as well (r=0.517), which may make the statistical approach questionable. We also admit that the number of data points was very low. Nevertheless, the results clearly illustrate the potential of EC measurements for mapping soil variation.
2002
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med oljelinssorter. Sortene som ble prøvd var Helmi, Norlin, Niagara, Flanders og Royale
Sammendrag
Artikkelen presenterer et års resultater forsøk med Zenit sammenlignet med Amistar Pro. Forsøkene kan sammenfattes slik: Amistar Pro ga best avlingsresultat i felt der septoriaangrepet var hovedårsak til avlingsnedgangen. I feltet der mjøldogg dominerte var det ingen sikker forskjell mellom Zenit og Amistar Pro.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene. Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst verken i 1999, 2000 eller 2001. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn. Svenske forsøk bekrefter risikoen for tap av nitrogen ved tidlig nitrogengjødsling.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn på Østlandet i 2001