Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten "Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg - Et samordningsprosjekt for registrering av kulturminner, bilogisk mangfold og landskap" innleder med en kortfattet presentasjon av kulturlandskapsbegrepet, verdier i kulturlandskapet og skjøtsel av dette. Kap.2 gir en kort redegjørelse for prosjektets metodiske tilnærminger, mens kap.3 omhandler Flesberg kommunes kulturlandskap i både et fylkeskommunalt og landskapsregionalt perspektiv. Sentralt her er å komme fram til en betraktningsmåte som avdekker hvor og hvilke gårder og kulturlandskapsområder som er mest utsatt for endringer i form av nedlegging og fraflytting. Kap. 3 presenterer videre en inndeling av både dal- og skogregionens ulike gårdstyper, samt hvilke skjøtselsutfordringer disse har i forhold til beliggenhet og biologisk mangfold. Hoveddelen av rapporten er en beskrivelse av sentrale kulturlandskapskvaliteter i 20 landskapsområder i Flesberg kommune. For hvert av områdene er naturlandskapet som jordbruksgårdene ligger i, grundig beskrevet. I tillegg beskrives også komponentene Jordbruksmark og eldre kulturmarkstyper og Tun og eldre jordbruksbebyggelse. For begge disse komponentene er de mest sentrale dataene fra både prosjektets kulturminne- og biologisk mangfold registrering integrert i beskrivelsene. Rapportens fire første vedlegg inneholder lister over gårder med de mest verdifulle kvalitetene som ble registrert i de ulike delene av dette prosjektet. Det femte vedlegget er en sammenstilling av de fire første listene, og viser gårder med de mest helhetlige kulturlandskapskvalitetene.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har siden 1990 arbeidet med etableringen av et nasjonalt referansesytem for landskap. Hovedmålsettingen med dette referansesystemet er å imøtekomme forvaltningens behov for grunnlagsdata som tilrettelegger for en differensiert forvaltning som også tar hensyn til landskapets estetiske kvaliteter og stedegne særpreg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service. Denne metoden er tilrettelagt for norske forhold av professor. Magne Bruun og ble presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt "Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen" (1987). Siden den gang har NIJOS, i samråd med professor Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, med en regionalisering av landskap på tre ulike geografiske nivå, landskapsregioner, underregioner og landskapsområder. I 1996 var landet ferdig inndelt i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. I 1997 startet NIJOS et fireårig prosjekt med formål å beskrive samtlige 444 underregioner. Prosjektet finansiert med midler fra NIJOS, Landbruksdepartementet,Handels- og næringsdepartementet og Miljøverndepartementet
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
I 1997 startet landskapsseksjonen ved NIJOS et prosjekt med formål å beskrive landets 444 underregioner som ledd i etableringen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Som grunnlag for beskrivelse av underregionene i det nasjonale referansesystemet for landskap har NIJOS valgt å bruke en rekke ulike nasjonale eller fylksevise temakart eller dataregistre som gir relevant informasjon om de ulike underregionenes landskapskarakter. Hensikten med å bruke disse kildene er å sikre at hver enkelt underregion i den samme landskapsregionen blir tolket og beskrevet ut fra samme tilnærmingsform og ut fra samme datagrunnlag. Denne rapporten viser hvordan ulike arbeidskart lages for å brukes som grunnlag for tolking og beskrivelse av landskapskomponentene i landets ulike underregioner.
1997
Sammendrag
I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]
1996
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag