Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.
Sammendrag
Regjeringens politikk er å bevare våre beste jordressurser for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden 1980 - 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. Omfanget av arealendringer var stort i begge kommuner. De største endringene har skjedd i tettstedsnære områder. Arealbruksendringsprosesser er komplekse, og de kan endre seg over tid. Prosessenes retning er avhengig av internasjonale utviklinger, nasjonal og regional politikk, sosioøkonomisk utvikling og naturressursers potensiale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En studie ble gjennomført i to kommuner, Sandnes og Sarpsborg, for å se på omfang og plassering av arealbruksendringer over tid. De viktigste drivkreftene bak endringene er tettstedsutvikling i form av boligbygging, infrastruktur og næringsutvikling. I den undersøkte perioden fra 1970/80-tallet til 2003 var jordkvalitet ikke en viktig faktor som ble tatt hensyn til under nedbygging og nydyrking.
Sammendrag
Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. I begge kommuner er data om jordkvalitet tilgjengelig for store deler av jordbruksarealet. Jordkvalitet ser ikke ut til å være et fremtredende kriterium ved valg av arealer for verken nedbygging eller nydyrking, men bli overstyrt av andre faktorer.
Sammendrag
Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette utgjør 96 prosent av Norges landareal. Formålet med denne rapporten er å lage en oversikt over eiendommer og enkeltteiger større enn 1000 dekar som ikke er registrert i Landbruksregisteret. Det foreligger ganske mye informasjon om eiendommene i Landbruksregisteret. Med denne rapporten får man også en bedre oversikt over de enhetene som ikke er registrert der. Datagrunnlaget viser at det finnes 5 400 slike eiendommer og enkeltteiger i Norge og at disse har et samlet areal på 58,2 millioner dekar, hvorav nesten 96 prosent er utmarksareal i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann eller breer. Hovedtyngden av eiendommene og enkeltteigene og hovedtyngden av arealet finnes på Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge (Nordland og Troms)....
2012
Sammendrag
Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til avrenning fra landbruksarealer.
Sammendrag
Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
Sammendrag
Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart i arealplansaker gir god informasjon om jordbruksarealene slik at beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.