Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Abstract
Rapporten bygger på jord- og nåleanalyser fra 12 grantrær med gul kronefarge og 12 grantrær med grønn kronefarge. Det var en klar sammenheng mellom kronefarge, næringsinnhold i nålene og tilvekst. De gule trærne hadde lave konsentrasjoner av N, K, Ca, Mg og Zn i nålene. Konsentrasjonen av N og/eller K var under symptomgrensen. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom næringsinnhold i nålene og næringsinnhold i jorda. De gule trærne hadde vokst betydelig dårligere enn de grønne de siste 10 år. Det var ingen sammenheng mellom gulfarging og råte i trærne. Gulfargen kan skyldes tørke, samt en svekket rotfunksjon hos de gule trærne.
Authors
Svein SolbergAbstract
Antall grantrær med gulfarget bar økte sterkt på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i Sørøst-Norge fra 1990 til 1992. Denne rapporten understøtter hypotesen om at sommertørke i 1991 og -92 var viktigste utløsende årsak. Det er funnet en sammenheng mellom nedbørunderskudd for månedene mai, juni og juli, og antall gule grantrær på flatene. Tørken synes å ha forårsaket gulningen hovedsakelig ved å utløse en unormalt sterk avdøing av nåler og enkeltgreiner i indre og nedre del av krona. Gulfargen opptrådte på de døende nålene tidlig på høsten, samtidig som vitalitetsregistreringene ble utført. Det knytter seg noe usikkerhet til andre symptomer, deriblant næringsmangel, men deres betydning synes å være begrenset. Antall gule grantrær økte mest på tørkeutsatte lokaliteter. Tørke kan være en sentral årsaksfaktor til både gulfarging og kroneutglisning hos gran.
Abstract
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Authors
Svein SolbergAbstract
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.
Authors
Svein SolbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
1992
Authors
Svein SolbergAbstract
Registrering av skogens kronetetthet og -farge utføres i dag i mange land, og har sin bakgrunn i omfattende skogskader flere steder i verden i seinere år. Som en del av det norske overvåkingsprogrammet har de lokale skogbruksetater siden 1988 utført registreringer på fylkesvise lokale overvåkingsflater. Flatene er subjektivt utvalgt i grupper, hver med fire flater i ulike utviklingstrinn, hovedsakelig i blåbærgranskog. I 1992 er registreringer utført på 746 overvåkingsflater, med totalt 46000 trær. Det har vært en jevn, men ikke dramatisk, nedgang i vitalitet på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i femårs-perioden 1988-92, særlig på Østlandet. Siden i fjor har kronetettheten gått betydelig ned på Vestlandet (nordre del), og Østlandet har hatt nedgang både i kronefarge og kronetetthet. Nedgangen i vitalitet for hele materialet kan delvis ha sammenheng med tørke på Øst- og Sørlandet de siste to somrene, og orkanen på Vestlandet og i Trøndelag ved begynnelsen av året.
Authors
Svein SolbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
1991
Authors
Svein SolbergAbstract
Skogens vitalitet er vurdert ut fra kronetetthet og kronefarge på 772 overvåkingsflater i 1991, totalt ca 47000 trær. Vurderingene startet i 1988, og endringene fra år til år er beregnet. Det har jevnt over vært en svak nedgang i kronetetthet siden 1988. Siden i fjor har det vært små endringer. Laveste kronetetthet finner vi blant ekstremflater av gran på Østlandet og i Trøndelag, og på furuflatene i Finnmark. Siden i fjor har det vært en tydelig økning av gulfarging på granflatene i den sørlige del av Sørøst-Norge, og delvis i Nord-Norge. Dette er sannsynligvis reelle endringer, som ikke er en del av en jevn, negativ trend siden 1988, men er spesielle for i år. Skogens vitalitet vurdert ut fra de registrerte kriteriene synes å ha blitt noe redusert siden 1988. I enkelte fylker har det siden 1988 vært store årlige svingninger både i kronetetthet og farge. Dette kan være reelle endringer for gran, mens resultatene for furu er mer usikre. Store, årlige svingninger kan forøvrig tyde på at skogen i visse områder er mer labil enn ellers i landet.