Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Produksjonen i våre biologiske systemer basert på sollys, CO2, vann og plantenæringsstoffer, skaper fundamentet for alt liv. I skogen er produksjonen av trevirke svært sentralt for utnyttelsespotensialet og utgjør det viktigste økonomiske grunnlaget for skogbrukets aktiviteter. Ved bruk av langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringens takstresultater er produksjonspotensialet for treslag og treslagsgrupper i kystskogene i Norge belyst. Produksjonsmessige effekter fra konvertering mellom treslag er også gitt en kort omtale.
Sammendrag
Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har vi gjennomført en deskriptiv analyse av hvordan ressursgrunnlaget er fordelt på klasser av eiendomsstørrelse. Samlet sett var arealdekningen i forhold til eiendomsregistret på 77 % slik at vi i denne analysen har fått med tyngden av skogeiendommene på” kysten”.
Sammendrag
Etter om lag 50 år med målrettet skogreising har kyst- og fjordstrøkene i Norge fått etablert et betydelig ressursgrunnlag, antakelig det største vi har hatt de siste 300 år. Situasjonen på kysten har særlig de siste 50 år vært preget av to viktige prosesser som har fått virket sammen i tid: En målrettet satsing på skogreising gjennom tilplanting av arealer, samt en redusert beitebruk av utmarka - med en betydelig gjengroing til følge. Det er i dag få tegn til at gjengroingen vil bremse opp. Skogreisingen på sin side har i to tiår har vært inne i en konsolideringsfase. Noen hovedtall for arealressursene er presentert og regionale utviklingstendenser er kommentert.
Forfattere
Wim de Vries Svein Solberg Matthias Dobbertin Hubert Sterba Daniel Laubhann Gert Jan Reinds Gert-Jan Nabuurs Per Gundersen Mark A. SuttonSammendrag
Nitrogennedfallet i skog virker gjødslende på skog, og fører derfor til økt karbonbinding. Så selv om nitrogennedfallet er en forurensning, så har det den positive effekt at det bidrar til å motvirke klimaendringene. Spørsmålet er hvor stor denne effekten er. Vi har i vårt EU/Forest Focus-prosjekt ”Assessment of the relative importance of nitrogen deposition, climate change and forest management on the sequestration of carbon at intensive monitoring plots in Europe” estimert denne effekten til å være omkring 30 kg ekstra bundet karbon for hver kg nitrogen som blir avsatt i skog...
Forfattere
Gro Hylen Lars Sandved DalenSammendrag
Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km2). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal.Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog og utmarksarealene....
2007
Forfattere
Wim de Vries G.W.W. Wamelink Gert Jan Reinds H.J.J. Wieggers J.P. Mol-Dijkstra J. Kros Gert-Jan Nabuurs A. Pussinen Svein Solberg Matthias Dobbertin Daniel Laubhann Hubert Sterba M. van OijenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forest health monitoring may be done with remote sensing. Satellite based SAR is one promising technology as it works day and night and with cloud cover, and because it is sensitive to 3D properties. We here apply an interferometry based XDEM approach, where we assumed that an increasing defoliation would cause an increasing X band penetration downwards into the canopy layer, and that the penetration depth is a function of the amount of leaf area index (LAI) penetrated. We had at hand data for a 4 km2 forest area, having an SRTM X and C band SAR data set from 2000; a discrete-return laser scanning data set from 2003; and ground based measurements of some hundred trees and a forest stand map from 2003. We initially adjusted the XDEM and CDEM using elevation data from some agricultural fields nearby the forest using an official, Norwegian DTM data base having a 25mx25m spatial resolution. All further analyses were carried out on a 10mx10m grid. With the laser data we obtained a DTM and a canopy surface model (CSM), where the latter was set to the 75 percentile of the DZ data in each grid cell. The X band penetrated about six m downwards into the canopy layer, which means that for all grid cells having a forest canopy lower than six m, the XDEM was around zero. With an increasing DSM from six m upwards, the DSM could be approximated by the linear function DSM = 6 + 0.91*XDEM, having a RMSE of 4.0 m. The laser data provided the possibility to estimate LAI in every grid cell and at any height in that cell. For every grid cell, an LAI value was estimated for the forest canopy being above the XDEM height, using the method of Solberg et al (2006), where LAI = C * ln(N/Nb), where LAI is effective LAI above a given height; C is a constant calibrated from ground based measurements with the value 2.0, N is the total number of laser pulses; and Nb is the number of laser pulses below the given height. The median LAIaboveX value was 1.42, and 25-75 percentile values being 0.86-2.15. Also, in order to have a more homogeneous data set we redid the analyses using only spruce dominated stands, and excluding all grid cells at stand borders. The latter was set as grid cells that had neighbour grid cells in a neighbour stand. This had however, only a minor influence on the results.