Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det norske Overvåkingsprogram for skogskader har vært i drift i 10 år. Formålet har generelt vært å overvåke skogtilstanden i relasjon til luftforurensninger. Registreringer av skogtilstanden er gjort i et landsrepresentativt flatenett, et nett av fylkesvise lokale flater og et nett av intensive forskningsflater. Resultater fremkommet siden 1992 rapporteres og sammenholdes tildels med resultater fra tidligere år. Vitaliteten beskrevet ved utvalgte kriterier har fortsatt vist en nedadgående tendens, med fortsatt redusert kronetetthet og flere misfargete trær, særlig for granskogen. De norske resultatene samsvarer med en generell utvikling ellers i Europa, og ligger stort sett nær de tilsvarende for de øvrige nordiske land. Tilveksten har økt i de senere år, men ikke i alle landsdeler. Det er ikke registrert noen unormal avdøing av trær i de norske skogene. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de fleste norske skogøkosystemene generelt har en relativt god status. Det er imidlertid områder i den sørøstlige del av landet som viser indikasjoner på en noe dårligere tilstand enn andre steder, og samtidig viser tildels negative endringer over siste femårsperiode. Dette er områder med høy belastning av luftforurensninger og lav naturlig tåleevne mot forsuring. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse faktorene. Trolig må det bestemte utløsende faktorer til, for at synlige ytringer skal bli dannet. Forurensningenes virkelige bidrag er derfor ytterst vanskelig å fastslå, men det betyr på ingen måte at deres betydning må nedvurderes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1994
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I perioden juni 1988 - mai 1990 ble 15 felter lagt ut i tynningsbestand i granskog for å undersøke infeksjon av rotkjukesporer på stubbesnittflatene til ulike årstider. På tre av feltene ble det i tillegg behandlet med urea for å undersøke virkningen av dette stoffet. Feltene ble høstet ett til to år etter anlegg. Infeksjon av rotkjuke på granstubbene varierte med årstid. Vintertynningene som ble utført i milde, snøfrie perioder ga infeksjonsfrekvenser mellom 2% og 16%. På felter tynnet om sommeren ble mellom 5% og 85% av stubbene infisert, minst infeksjon ble det på regnværsdager eller når tynning skjedde i regnperioder. Infeksjon av rotkjuke varierte med stubbediameter, små stubber ble sjeldnere infisert av rotkjuke enn store stubber. Likevel ble 20% av stubbene i diameterklassen 5-10 cm infisert. Behandling med 20% urea løsning reduserte smitten med minst 85%. Resultatene viser at det skjer infeksjoner av rotkjuke på stubber i vanlig granskog i Norge og at infeksjonen er betydelig under gunstige forhold om sommeren. Sommertynning på regnværsdager eller i regn perioder minsker imidlertid risikoen for infeksjon. Vintertynning gir liten risiko for stubbeinfeksjoner, men i områder med milde vintre vil det kunne skje en viss infeksjon. For å redusere infeksjon av rotkjuke på stubbesnittflater ser urea ut til å være et godt middel.