Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i år med produksjon av økologiske tomat. De første resultatene viser at avlingen blir mye høyere enn forventet.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Utgangspunktet for prosjektet "sunne planter-sunnere kosthold" er påstanden om at oppal av planter i et biologisk aktiv dyrkingsmedium gir sunnere småplanter som etablerer seg raskere etter utplanting og har økt motstandsevne mot flere plantesykdommer enn småplanter alet opp i kunstige og sterile dyrkingsmedium. I tillegg skal plantenes/produktenes innhold av antioksidanter være høyere. I det foreliggende forsøket ble det sett nærmere på disse påstandene gjennom oppal og dyrking av veksthusagurk under strengt sammenlignbare, definerte og kontrollerte forhold. Forsøket ble gjennomført ved Planteforsk Særheim forskingssenter på oppdrag av BAMA/Gartnerhallen. De kjemiske analysene er gjennomført ved Matforsk og PlantChem.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Molte er en staude, med lange jordstengler under bakken. Hver sommer vokser jordstenglene. Knopper dannes langs- og ved enden av jordstenglene. Inne i hver knopp ligger grunnlaget til ett nytt skudd. Artikkelen beskriver forskning på kommersialisering av moltedyrking.
Forfattere
Kåre Rapp Jarle Halvard Nilsen Inger Martinussen Hermod Nilsen leidulf Lund Elfrid MarjalaSammendrag
Planteforsk Holt og Biologisk klimalaboratorium har i flere år hatt forsøk med molte under kontrollerte klimaforhold i veksthus. Det er gjort forsøk med ulike temperaturer, lysforhold, torvtyper, N - gjødslingskonsentrasjoner og jordfuktighet. Planen var å finne mest mulig optimale vekstbetingelser for å utnytte hele året i forbindelse med FoU i molte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Normalt er det ca. 40 % hunnblomster og 60 % hannblomster i bestand av molte. Dette begrenser avlinga. En kan derfor øke avlinga med å plante ut ekstra hunnplanter. I tillegg begrenses avlinga av antall insekter og klima under pollinering og fruktmodning. To hunnsorter (Fjellgull og Fjordgull) og to hannsorter (Apollen og Apollto) er sortsgodkjent. Hunnsortene er selektert for antall fruktemner, bær størrelse, god blomstring og skudd dannelse mens hannsortene er selektert for antall støvbærere og god skudd dannelse. Utplanting av disse kommersielle sortene øker avlinga. Man kan bruke genetiske markører for å lette foredlingsarbeidet. For å kunne selge småplanter av molte må man ha en effektiv oppformeringsmetode som er økonomisk lønnsom. Til nå er molte oppformert vegetativt ved hjelp av rhizomer. Vi håper at vevskultur kan gi en mer effektiv og økonomisk oppformeringsmetode.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Det vil bli kjørt feltforsøk med diverse prototyper allerede sommeren 2003. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002. Enkle avsetnings- og avdriftsmålinger ble utført. Bruk av skjerm viste seg å ikke være noen garanti for redusert avdrift. I dette prosjektet vil det derfor bli sett på muligheten til å utnytte plantene selv som avskjerming. Forslag på prototyper som vil inngå i prosjektet er beskrevet. Det er også diskutert hvilke plantesoner som må behandles for ulike skadegjørere, og hvordan dette teknisk kan sikres på en optimal måte. Endelige forsøksresultater og nøyaktig tekniske beskrivelse på utviklet sprøyteutstyr vil først være endelig fastsatt ved prosjektets avslutning. Rianor AS deltar som norsk industripartner i prosjektet. Et viktig mål er at utstyret blir satt i produksjon og kan tilbys jordbærdyrkerne.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002, og feltforsøk med ulike prototyper ble gjennomført i 2003. Metodikk, metoder, og foreløpige resultater er presentert.