Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Rolf Nestby Filip Lieten David Pivot Christine Raynal Lacroix Massimo Tagliavini Bert EvenhuisSammendrag
Artikkelen diskuterer effekten av makro- og mikronæringsstoff på fruktkvalitet til jordbær dyrket på felt og i jordløs kultur.
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke like vanlig i jordbær som i mange flerårige vekster. Hovedsakelig fordi jordbær internasjonalt dyrkes som ettårig vekst, slik at man unngår langtidsreduksjon av tilgjengelige næringsstoff i jord. Imidlertid kan bladgjødsling være en god tilnærming for å forbedre tilgjengeligheten av nitrogen, også i ettårig jordbærproduksjon dersom tilgjengeligheten av N i jord er liten. Uansett vil det være viktig å sprøyte til rett tid og sørge for effektiv sprøytingen med tanke på å forsyne viktige planteorganer. Forsøket viste at nitrogen i 1 % urealøsning effektivt ble tatt opp av bladene, både ved anthesis (første blomst) og ved begynnende fruktmodning, og det var tendens til større opptak ved økende gjødsling til jord, sannsynligvis på grunn av økning i bladarealet. Imidlertid var adsorbansen av løsningen mer effektiv ved begynnende fruktmodning enn ved anthesis, sannsynligvis fordi aldring av bladene førte til sprekker og svekking av vannavstøtende vokser på bladoverflaten. Det var også slik at forholdsvis mer nitrogen ble fordelt til de generative organene og mindre til røtter og kroner ved sen enn ved tidlig sprøyting. Derfor vil det være riktig å sprøyte ved begynnende fruktmodning såfremt ikke planten viser symptom på nitrogenmangel ved et tidligere stadium.
Forfattere
Jens Rohloff Ruth Mordal Steinar DraglandSammendrag
Between 2001 and 2002, plant collections from wild populations of Norwegian tansy (Tanacetum vulgare L.) were studied with a focus on essential oil (EO) yield and composition in order to characterize the chemotypical EO variability. Tansy collections of 40 different locations from North, Mid- and South Norway were transplanted to the Apelsvoll Research Centre Div. Kise in 2000 and grown for 2 years before the aerial parts (leaves and flower buds) were harvested in June 2002. The EO from individual plants was isolated from dried plant material by hydrodestillation and analyzed by gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) on a DB5 column at the Plant Biocenter. The EO yield ranged between 0.35 and 1.90% (v/w) (average: 0.81%); the most abundant thujone plants were especially rich in EO volatiles (0.95%). On the basis of GC-MS data. seven chemotypes could be identified as follows: A. alpha-thujone (two individuals); B. Beta-thujone (22); C. camphor (six); D. chrysanthenyl acetate/chrysanthenol (three); E. chrysanthenone (two); F. artemisia ketone/artemisia alcohol (three); and G. 1,8-cineole (two). The thujone chemotype was dominated by beta-thujone (81%) associated with alpha-thujone, but tansy plants rich in alpha-thujone were also detected (61%). The chemotypical classification of Norwegian tansy genotyes was underscored by preliminary studies from 2001, indicating the genetic uniformity and biochemical stability of the domesticated plants.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Jordskokk (Helianthus tuberosus L.) er en flerårig plante i kurvplantefamilien og en nær slektning av solsikke. Den dyrkes spesielt på grunn av sine rotknoller som har en frisk, nøttaktig og søt smak og kan spises både naturell, kokt, og stekt. Knollene utmerker seg ved et høyt innhold av karbohydraten inulin som har søtsmak, men går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet og dermed kan være lovende blant annet i kosthold for diabetikere. Inulinet har også svært god virkning på tarmhelse ved å favorisere de sunne bifido bakteriene og hemme patogene bakterier i tykktarmen. Stoffet øker også opptak av kalsium og andre mineraler og stimulere syntesen av B-vitaminer. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste inulinkilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av inulin. Denne spesielle grønnsaken er ennå ikke for salg i vanlig detaljhandel i Norge, og den dyrkes kun i mindre skala for lokalt salg. Det importeres imidlertid en del jordskokk til resteurantnæringen. Ved Planteforsks avdeling på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. Det er stor interesse for å undersøke dette materialet nærmere med tanke på innhold av inulin, avlingspotensial og smak for å finne frem til en sort med som egner seg for kommersiell dyrking her til lands. Det kan også være interessant å prøve flere utenlandske sorter under norske forhold. Ernæringsfysiologiske studier av jordskokk i tilknytning til helse vil være et viktig ledd i å øke kunnskapen om potensialet til denne spennende grønnsaken.
Forfattere
Massimo Tagliavini Elena Baldi Rolf Nestby Christine Raynal Lacroix Philip Lieten Tapio Salo David Pivot Pietro. L. Lucchi Gian Luca Baruzzi Walter FaediSammendrag
Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette. Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.
Sammendrag
Bruk av slamkompost i produksjon av trær.
Sammendrag
Ettervirkninger og langtidsvirkende gjødsel
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.