Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Alternate bearing is a major problem for the Norwegian apple industry. Due to over-cropping one year where fruit size and quality are reduced, the trees are likely to turn into a pattern with high and low yield every second year. This inconsistent yield pattern provides problem for both the growers and the market. Commercial practise is to remove the excessive flowers or fruitlets by chemicals or by handthinning. The only officially registered agents for apple thinning are ethephon and ammoniumthiosulphat. The growers find them unpredictable in use and more knowledge is wanted in order to give more precisely thinning recommendations. A new project started at Ullensvang Research Centre in 2003. It will last for three years and focus on optimising the crop loads and test different thinning agents under bloom and at different fruitlet stages. Different crop levels will be established during and after bloom by hand adjusted by trunk cross sectional area. The experimental trees will be monitored during a 3-year period. Traditional pomological observations will be registered included storage of the fruits where fruit quality will be measured. Leaf areas per tree will be calculated using an area meter. In addition different thinning chemicals will be tested according the program to the working group of European Fruit Research Institute Networks. Emphasis will be put on concentration and thinning periods of the agents ethephon, ammoniumthiosulphat and compounds that could be approved for organic growing like colza oil. Results from the 2003 season will be presented.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
During the period 1998-2000, thinning trials were conducted using bloom thinners on mature European plum trees at Ullensvang Research Centre in western Norway. In 1998, unsprayed control and hand-thinned `Victoria" trees were compared with trees treated at full bloom with a single application of 1% Armothin® or 1.5% ammoniumthiosulphate (ATS). The same program was conducted in the following two years with the addition of a single full bloom treatment with 250 ppm ethephon and a post-bloom application one month after full bloom with the mixture 10 ppm 1-napththaleneacetic acid (NAA) and 75 ppm ethephon. Generally, thinning treatments reduced crop load and enhanced fruit quality (fruit size, soluble solid content, fruit firmness and ground and surface colour), but the results varied from year to year. Fruit set was reduced to about half of control values and the percentage of class 1 fruits was doubled compared to the control trees. All thinning compounds caused some minor leaf injury but no fruit damage. No differences in the amount of gummosis (internal disorder of the fruits) were observed due to treatments. Return bloom was improved by thinning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fruktene nede og inne i frukttrekruna er mindre mogne med dårlegare fargeutvikling enn fruktene i toppen av frukttrea. Dette skuldast fyrst og fremst redusert ljostilgang. Ein reflekterande duk på bakken under plommetrea vil auka ljostilgangen og gje plommer med betre kvalitet og jamnare mogning. Målingar i vekstsesongen viste at den reflekterande duken gav meir ljos, medan ein ikkje registrerte auka temperatur i tre som vaks over reflekterande duk. Plommer dyrka over reflekterande duk hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff, mindre syre og betre fargeutvikling samanlikna med kontrollen. Skilnaden var meir markert i nedre del av trea. Graset under duken var svekka, og i traktorspora gjekk graset ut.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artiklen gjer greie for ulike måtar å støtta opp intensive eple- og pæreplantingar. Dette vert vist med teikningar kombinert med teknisk omtale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.
Forfattere
Jens Rohloff Rolf Nestby Johannes A. Folkestad Tor-Henning IversenSammendrag
Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.