Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Et prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 800 ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.
Sammendrag
Artikkelen omhandler resultater fra to økologiske sortsfelt i jordbær; Ved Planteforsk Sæter, Kvikne og ved Planteforsk Kise, Nes på Hedmark. Avlingsresultater presenteres for to år.
Sammendrag
In Norway and Finland, strawberry cultivation in greenhouses still is limited. However, interest in strawberry cultivation in greenhouses or under high tunnels is increasing rapidly. Controlled environments offer growers an opportunity to produce strawberries year-round, and specifically, during the off-season (September to June) when Norwegian and Finnish strawberries are not readily available and carry a high price. Work on manipulation of flower induction through temperature and photoperiod fluctuations in Norway and Finland in order to develop out-of-season strawberry production are presented and discussed.
Sammendrag
This paper focuses on the cropping systems in northern European countries such as Norway and Finland. Challenges with growing, an strategies for development for "out-of-season" production are discussed.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80° ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.
Sammendrag
Ved bruk av metoden som gjev avling annakvart år, blir bringebærfelta delt i to klart skilde fasar; nemleg den vegetative fasen der skota veks opp, dannar blomsterknoppar og overvintrar. Det følgjande året er kjem den generative fasen då avlinga blir hausta. I England blir bringebæra dyrka i plasttunnel. Ved annakvart års bering treng ein berre å dekke det feltet som gjev avling. Dersom feltet som blir hausta annakvart år, gjev meir enn halve avlinga i forhold til tradisjonell dyrking, vil dei spare pengar på plastdekking. I dette eksempelet fekk dei dobbel avling i feltet der dei la opp til annakvartårsbering. Dei skriv då at kostnadane til plasttunnelar kan halverast.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Vindruedyrkermiljøet i Noge er lite, men stadig økende. Nye og bedre sorter tilpasset kjølig klima er nå kommet på markedet. I dag finnes noen få sorter som vi med sikkerhet vet kan lykkes i vårt kjølige klima.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Regn føre og under haustinga fører til at søtkirsebær sprekk, vert meir utsett for ymse rotesoppar og kan dermed ikkje seljast til friskkonsum. Det er difor både ålment akseptert, men også lønsamt i mange land å byggja fysiske vern for å hindra skade av nedbør. Ulike modeller er tilgjengeleg på marknaden frå det heilt enkle til det mest avanserte som er å dyrka søtkirsebær i plasthus. Denne artikkelen gjev ein kort omtale av ulike tekniske måtar å dekka søtkirsebæra.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.
Sammendrag
Kjemisk tynning med Cerone med ei dosering på 0,05-0,075 % når midtblomen var open eller 0,125-0,150 % ved 10-12 mm kartdiameter tynnte eplesorten Summerred tilfredstillande og auka blomstermengda året etter. Høveleg nivå er ei tynningsgrad på kring 5 frukter pr. cm2 stammetverrmål eller 50-70 frukter pr. 100 blomsterstandar. Fruktene vart større ved tynning ved byrjande blomstring.