Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Richard Meadow Tor J. Johansen Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Belén Cotes Christian NansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, grasfrøeng, vår- og høstkorn, gulrot under plast og på friland, pastinakk, rotpersille og bønne.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the family Orchidaceae, many species have highly specialised floral structures and floral fragrances resulting from interactions with specific pollinators. Olfactory cues are important for the moths to locate orchids at a distance, whereas visual cues are important at a closer range. In this study, we combined a portable air entrainment kit with an automated video monitoring system for collecting volatiles and observing behaviour directly around-the-clock (24 h) in the natural habitat of our target plant–arthropod system, the orchid Platanthera chlorantha and the hawkmoth Sphinx pinastri. We found that P. chlorantha was visited almost exclusively by S. pinastri. All the visits occurred after sunset, principally between sunset and midnight. Soon after midnight, visits dropped to levels recorded at sunset, then declined further towards sunrise. The period with most visits matched the peak production of the terpenoids (Z)-β-ocimene and (E)-β-ocimene. In contrast, linalool, (E)-cinnamyl alcohol and benzyl benzoate emission continued to increase beyond the period of peak visits up to sunrise. Methyl benzoate emissions declined throughout the night from a sunset peak. As temporal emission of the two volatile ocimenes from P. chlorantha flowers matches S. pinastri foraging visits to the flowers, we propose that they play a vital role in assisting hawkmoths locate their hosts. This is the first study to show correspondence in the timing of specific scent emissions in orchids and moth activity on the scale of hours.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanno Sandvik Dag Dolmen Reidar Elven Tone Falkenhaug Elisabet Forsgren Haakon Hansen Kristian Hassel Vivian Husa Gaute Kjærstad Frode Ødegaard Hans Christian Pedersen Halvor Solheim Bård Gunnar Stokke Per Arvid Åsen Sandra Åström Tor Erik Brandrud Hallvard Elven Anders Endrestøl Anders Gravbrøt Finstad Stein Fredriksen Øivind Gammelmo Jan Ove Gjershaug Bjørn Gulliksen Inger Hamnes Bjørn Arild Hatteland Hanne Hegre Trygve Hesthagen Anders Jelmert Thomas C Jensen Stein Ivar Johnsen Egil Karlsbakk Christer Magnusson Kjell Nedreaas Björn Nordén Eivind Oug Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Kjersti Sjøtun Jon Kristian Skei Heidi Solstad Leif Sundheim Jon E Swenson Per Ole Syvertsen Venche Talgø Vigdis Vandvik Kristine B Westergaard Rupert Wienerroither Bjørnar Ytrehus Olga Hilmo Snorre Henriksen Lisbeth GederaasSammendrag
We present the results of an inventory and status assessment of alien species in Norway. The inventory covered all known multicellular neobiota, 2496 in total, 1039 of which were classified as naturalised. The latter constitute c. 3% of all species known to be stably reproducing in Norway. These figures are higher than expected from Norway’s latitude, which may be due a combination of climatic and historical factors, as well as sampling effort. Most of the naturalised neobiota were plants (71%),followed by animals (21%) and fungi (8%). The main habitat types colonised were open lowlands (79%), urban environments (52%) and woodlands (42%). The main areas of origin were Europe (67%), North America (15%) and Asia (13%). For most taxa, the rate of novel introductions seems to have been increasing during recent decades. Within Norway, the number of alien species recorded per county was negatively correlated with latitude and positively correlated with human population density. In the high-Arctic territories under Norwegian sovereignty, i.e. Svalbard and Jan Mayen, 104 alien species were recorded, of which 5 were naturalised.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag