Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete ØrpenSammendrag
Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Adugna Haile Trond HofsvangSammendrag
Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.
Sammendrag
I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.
Forfattere
Robert Steffek Dany Bylemans Ginka Nikolova Christoph Carlen Rudolf Faby Holger Daugaard Nina Trandem (20 forfattere til sammen) med flereSammendrag
(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag). Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Antall tripsarter kjent for Norge er 125 hvorav 11 er veksthusarter som er importert eller stoppet ved grensekontroll. En referansesamling ved Planteforsk Plantevernet inneholder 109 av disse artene hvorav 22 ikke er raportert fra Norge tidligere.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.