Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Vinterettårige, toårige og flerårige ugrasarter og havre spillkorn økte ved redusert jord-arbeiding. En kombinasjon av sprøyting med frøugrasmiddel og glyfosat ga under normale forhold god ugrasbekjemping ved redusert jordarbeiding.

Sammendrag

Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker i Sør-Norge og Trøndelag. Det er en tydelig tilbakegang i fangstene i alle fylkene, med unntak av Østfold og Akershus, hvor billebestanden har omtrent samme nivå som i fjor. I Sør-Norge sett under ett har billebestanden vist en nedadgående trend siden 1997. I Vestfold, Akershus, Østfold, Buskerud og Telemark er fangsttallene fortsatt høye; i enkelte kommuner meget høye. Kjølig vår og forsommer de senere årene har trolig virket negativt på billebestanden. Det har heller ikke forekommet større vindfellinger som har gitt billene mye ynglemateriale. Tross den relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene.

Sammendrag

Brassiceye® traps baited with ethylisothiocyanate were modified and used to collect adults of Delia radicum and D. floralis from the field to observe the infection level of Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. This study confirms that both E. muscae and S. castrans contain the basic properties to establish epidemics and act as important mortality factors in the field. Our results also suggest that E. muscae dominates under warm conditions and that S. castrans might be more dominating under cold conditions. The study also indicates that modified Brassiceye® traps are effective and very selective for D. radicum and D. floralis. Advantages and disadvantages of using different capture methods for fly population monitoring, pathogen sampling, and autodissemination are presented.

Sammendrag

Biodiversity studies of insect pathogenic fungi are normally conducted by the use of Galleria mellonella (Lepidoptera) or Tenebrio molitor (Coleoptera) as bait insects. These insects are easy to obtain and handle and large numbers of fungal isolates are often obtained by the use of these standard bait insects, but they usually yield only a limited number of fungal species.  It was therefore an aim to compare the standard bait insect G. mellonella with Delia floralis (Diptera), a soil dwelling pest of Brassica vegetables, as bait insect. A method for baiting soil samples with D. floralis larvae was developed, and a systematic survey was conducted on soils from northern Norway for insect pathogenic fungi. Fungal species identified in the study were Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was found more frequently when using D.  floralis as the bait insect than when using G. mellonella. Comparisons between the occurrences of insect pathogenic fungi in organically versus conventionally farmed soil have so far only been undertaken on a minor scale. This study therefore also aimed to compare the abundance of insect pathogenic fungi in organically and conventionally farmed soil and in soil from arable fields and the adjacent semi-natural field margins.  The study showed a significantly higher occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields of organically managed farms. No significant differences in the occurrence of insect pathogenic fungi were, however, found between the field margins of the two cropping systems.

Sammendrag

Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.

Sammendrag

Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i  omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn.  Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.