Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Denne innbudte kommentaren tar for seg utfordringer og muligheter i forbindelse med at norske frukt- og bærdyrkere har svært få skadedyrmidler igjen å bruke.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Notisen presenterer biologi og utseende til stikkelbærbladveps, som kan snauspie busker av stikkelsbær og rips. Den etterlyser også opplysninger om bladvepslarver i solbær i Norge.
Sammendrag
Med finansiering fra Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling i Sogn og Fjordane startet Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærproduksjon" i 2004 et prosjekt for å øke kunnskapen om økologisk bringebærdyrking. I prosjektet deltok 12 økologiske bringebærdyrkere fra Helgeland i nord til Ryfylkie i sør, sammen med lokale ringlederee og forskere i Planteforsk. Første året ble det prioritert å arbeide med jordkultur og næringsforsyning og bekjemping av bringebærbille. Prosjektet er basert på årlige tildelinger, og finansiering for 2005 er ennå ikke avklart. Limfeller med duftstoff ble prøvd mot bringebærbillen, men det er foreløpig for tidlig å si om metoden kan bli effektiv nok til å bekjempe bringebærbillen. Det er planlagt utprøving av andre forbedrete felletyper i 2005. Bladprøver høsten 2004 viste at det var for liten konsentrasjon av mikronæringsstoffene B, Zn og Cu i plantene. Det tyder på at bringebær krever større tilførsel av disse mikronæringsstoffene enn det plantene får gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. I 2005 vil noen av dyrkerne prøve med alge/tangpreparater. Bladmidd har vært et stort problem i flere av de økologiske feltene, spesielt med sorten Glen Ample. Det er søkt om midler for å prøve ulike tiltak mot bladmitt i 2005.
Sammendrag
Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.