Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
I.A. Rasmussen D.L. Benoit A. Davies F. Forcella J.L. Gonzalez-Andujar F. Graziani A.C. Grundy L. Karlsson A. Mead P. Milberg A. Murdoch P. Neve J. Salonen B. Sera E. Sousa F. Tei Kirsten Tørresen J.M. UrbanoSammendrag
Samspill mellom oppspiringsforhold, opphavssted til frø og jordarbeiding på oppspiring av meldestokk på 11 ulike steder i Europa og Nord-Amerika ble presentert.
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Virkning av klima om høsten på tilvekst av etablerte planter, gjenvekst fra rotbiter og frosttoleranse til rotbiter av kveke, åkertistel og åkerdylle fra prosjektet WINSUR ble presentert.
Sammendrag
Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere.
Forfattere
A.J. Murdoch R.A. Nicholls J.L. Gonzalez Andujar D. Benoit A. Davies F. Forcella F. Graziani A.C. Grundy L. Karlsson P. Milberg P. Neve I.A. Rasmussen J. Salonen B. Sera E. Sousa F. Tei Kirsten Tørresen J.M. UrbanoSammendrag
Karakteristikk av frøspiring og frøhvile i frøpartier av meldestokk fra ulike land i Europa og Nord-Amerika ble presentert
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Kurs om ugras i engfrøavlen med følgende innlegg: -Fenomenet frøhvile: Hvor mye ugrasfrø og kulturfrø har du i frøbanken? -Historikk, oversikt og gruppering av ugrasmidler (til bruk i frøavlen) -Systemet for godkjenning og off-label-godkjenning i Norge -Resultater fra ugrasforsøk i frøeng av timotei og engsvingel -Resultater fra ugrasforsøk i kløverfrøeng
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i Nord-Trøndelag må vi tilbake til slutten av 70- tallet for å finne høyere verdier. En regnfull sommer østafjells ga nedgang i barkbillefangstene sammenlignet med fjorårets varme sommer, men sammenlignet med 2005 er det en svak økning. Trøndelag og Nordland har store skogressurser med en høy andel av eldre skog som ikke har vært utsatt for omfattende barkbilleutbrudd i kjent tid. Det er behov for bedre modeller for å kunne forutsi hvordan bestandene av granbarkbiller vil utvikle seg i nordlige skogområder, og for å undersøke hvilke egenskaper ved skoglandskapet som er viktigst for utformingen av et klimatilpasset skogbruk i fremtiden.
Sammendrag
Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.