Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Organic fields are often assumed to have fewer pests and more beneficials than conventionally managed fields. We monitored 12 Norwegian strawberry fields, 6 organic and 6 conventional fields, by sampling leaves twice a year in 2002 and 2003. Young folded leaflets were visually inspected for eggs and adult females of strawberry mite (Phytonemus pallidus fragariae), and mature leaves were used for extraction of mobile stages of two-spotted spider mite (Tetranychus urticae). The spider mites were examined for infection of the mite-pathogenic fungus Neozygites floridana. Predatory mites (Phytoseiidae) were recorded on both leaf types, and the females mounted and identified. We also sampled leaves from selected plants in the boundary vegetation of most fields to look for sources of T. urticae, phytoseiids and N. floridana. Soil was sampled from each field, to study the natural occurrence of entomopathogenic nematodes. All samples were taken 0-13 metres from the border vegetation. Both pest mites tended to be more abundant in conventional than in organic fields, while the number of phytoseiid mites was very low in both growing systems. Nevertheless, three phytoseiid species were recorded for the first time in Norway: Amblyseius rademacheri Dosse, Neoseiulus kodryensis (Kolodochka) and Neoseiulus reductus (Wainstein). N. floridana infection found in T. urticae females varied from 0-19%, and was higher in 2002 than in 2003. The fungus was recorded at least once in all 12 fields, and there was no consistent difference between the two growing systems. In 2002 there was a significant negative correlation between % T. urticae with N. floridana hyphal bodies found in the first sampling and the number of T. urticae present in the second sampling about 4 weeks later. Beneficial nematodes (mostly Steinernema) tended to occur in more of the organic than of the conventional soil samples. To sum up, both pests (T. urticae and P. pallidus) and one of the beneficial groups (entomopathogenic nematodes) seemed to conform to the expected difference between organic and conventional fields. There are many possible mechanisms related to the differences in pesticide and fertilization regimes that could lead to such a pattern. For the two remaining beneficials (N. floridana and Phytoseiidae) we could not find a consistent correlation between abundance and growing system.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten sammenfatter det meste av den informasjon som er tilgjengelig om påvirkninger fra veganlegg og vegtrafikk på biologisk mangfold på karplanter, epifyttiske moser og lav, og virvelløse dyr som kan relateres til norske forhold. Undersøkelser på vilt og fugl er ikke tatt med her; heller ikke undersøkelser som omhandler bruk av salt. Den dekker litteratur som daterer seg tilbake til 1930 og har hentet informasjon både fra vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter. […]
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det finnes mange nytteorganismer som kan være effektive mot skadedyr i hagen. Rovmidd, marihøner, rovteger, gulløyer og blomsterfluelarver er effektive rovdyr, mens snylteveps og nematoder er effektive parasitter. Noen nytteorganismer er bladlusspesialister, mens andre er spesialister mot spinnmidd. Enkelte nytteorganismer spiser også flere byttedyrarter. Det er derfor en fordel å ha kunnskap og omtanke for hvilke nytteorganismer som finnes, og for hvordan forholdene kan tilrettelegges for at de skal gjøre en innsats mot skadedyr i hagen.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Middelprøving i veksthus: Undersøkelser og tidsfrister Prioritering av middelprøvinger Middelprøvinger utført i veksthus i 2009 Middelprøvinger utført i veksthus i 2010 Problemer/utfordringerFremtidsutsikter
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Parkvandring og herbarium i PLV210 - 7. og 9. september 2010:Totalt 10 planter med symptom av skadedyr: Norsk og latinsk navn på skadedyr Vertplante Alternative vertplanter Beskrivelse av skaden Overvintringsstadium Tidspunkt for skaden