Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Middelprøving i veksthus: Undersøkelser og tidsfrister Prioritering av middelprøvinger Middelprøvinger utført i veksthus i 2009 Middelprøvinger utført i veksthus i 2010 Problemer/utfordringerFremtidsutsikter
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Parkvandring og herbarium i PLV210 - 7. og 9. september 2010:Totalt 10 planter med symptom av skadedyr: Norsk og latinsk navn på skadedyr Vertplante Alternative vertplanter Beskrivelse av skaden Overvintringsstadium Tidspunkt for skaden
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Feltkurs PLV200 angående innsamling og beskrivelse av skadedyrsymptomer i veksthuskulturer (pensum): Veksthusspinnmidd (brekkbønne/rose) Veksthusmellus (rose) Bomullsmellus (julestjerne) Ferskenbladlus (paprika) Amerikansk blomstertrips (rose) Minerfluer Veksthussnutebille
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Undervisning i PLV200 angående biologi og bekjempelse av skadedyr i veksthuskulturer (pensum): Veksthusspinnmidd Veksthusmellus Bladlus:- Ferskenbladlus- Agurkbladlus- Grønnflekket veksthusbladlus- Potetbladlus- Rosebladlus Amerikansk blomstertrips Minerfluer:- Søramerikansk minerflue- Hvitpuppeminerflue Veksthussnutebille
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Stadig flere maurarter oppdages i Norge. Den første oversikten over maur i Norge er fra 1880 og inneholder beskjedne 16 arter. I dag kjenner vi totalt 54 utendørslevende arter. Så sent som i 2008 ble to arter oppdaget, nye for Norges fauna. I tillegg til de etablerte utendørslevende artene kommer arter innført med menneskelig aktivitet.
Sammendrag
Stadige endringer i nomenklatur og taksonomi, inkludert beskrivelser av nye arter, gjør det nødvendig å lage en oppdatert liste over maurfaunaen i Norge. I tillegg blir det funnet stadig flere maurarter i Norge. I 1982 var antallet kjente maurarter i Norge 46, inkludert faraomaur (Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)) (Kvamme 1982). Det reelle antallet var 45, siden Formica nigricans Bondroit, 1912 og F. pratensis Retzius, 1783, er vist å være to morfer av samme art (Seifert 1992B). I Norge er det nå kjent 54 utendørslevende maurarter og det reelle antallet kan være opp mot 70 arter (Kvamme & Collingwood 2009). I tillegg kommer de introduserte artene. Av disse tas bare faraomauren med her, fordi arten lenge har vært etablert synantropt i Norge, og fordi arten har et veletablert norsk navn.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter H Fogelfors Haldor Fykse E Graglia RK Jensen Bo Melander J Salonen P VanhalaSammendrag
The success of weed management aimed at depleting the regenerative structures of perennial weeds depends largely on the sprouting activity of rhizome and root buds. Seasonal variation in sprouting of these buds on Cirsium arvense, Sonchus arvensis and Elymus repens was studied for plants collected from Denmark, Finland, Norway and Sweden. At 2-week intervals from July to October, 5-cm fragments of roots or rhizomes were cut from plants grown in buckets and planted into soil in pots, half of which were placed immediately into growth chambers at 18 degrees C for 4 weeks. The other half of the pots were initially placed in a dark room at 2 degrees C for 4 weeks before being transferred to the same growth chamber, also for 4 weeks. During the growth chamber period, the numbers of emerged shoots in each pot were counted weekly. The sprouting activity of C. arvense and E. repens was relatively uniform during this period and bud dormancy was not apparent. In all ecotypes of S. arvensis, innate bud dormancy developed during the latter part of the growing season. For all three species, differences in sprouting readiness were found among ecotypes. The results imply that C. arvense and E. repens are more likely to be controlled by mechanical measures in autumn than S. arvensis.
Sammendrag
Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabaci) på importerte stiklinger av julestjerne er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. To metoder for behandling av julestjernestiklinger mot bomullsmellus ble testet: 1) Behandling av stiklinger med ren CO2 og 2) dypping av stiklinger i vann tilsatt ulike lav-risiko plantevernmidler. Resultater:Alle voksne mellus døde etter 3,5 time etter behandling med ren CO2. Dødeligheten hos egg og nymfer var 85-100 % ved behandling i 7-9 timer ved 20-30oC. Plantene så ut til å tåle behandling i 7-8 timer ved 20oC (97 % dødelighet hos mellusa), og i 6 timer ved 23 og 25oC (85.7 og 87.6 % dødelighet hos mellusa). Det er imidlertid behov for grundigere testing av plantetoleranse, både for direkte skade og langtidseffekter. Dypping i ProNatur drepte i gjennomsnitt 99.8 % av mellusene på stiklingene. Det var imidlertid tendenser til bladskade og til negativ effekt på rotingen av stiklingene. Effekten av PreFeRal WG og EradicoatT varierte en del, og ga i gjennomsnitt litt over 80 % dødelighet. Plantene så ut til å tåle disse to midlene godt. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og EradicoatT drepte ca. 90 % av eggene, og 95-100 % av nymfene. Plantene tålte denne kombinasjonen godt. Dypping i en kombinasjon av EradicoatT og ProNatur ga ikke bedre effekt enn ProNatur brukt alene, og det var en tendens til negativ effekt på rotdannelsen hos stiklingene. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og ProNatur ga planteskade.
Sammendrag
This review describes the effects of the current and emerging lighting technologies on plants, and the plant-mediated effects on herbivorous and beneficial arthropods in high-technology year-round greenhouse production, where light quality, quantity and photoperiod differ from the natural environment. The spectrum provided by the current lighting technology, high-pressure sodium lamp (HPSL), differs considerably from that of solar radiation. The major plantmediated effects on arthropods were predicted to result from (a) extended photoperiods and lower light integrals, (b) the attenuation of ultraviolet (UV) wavelengths, particularly UV-B, (c) the high red: far-red (R : FR) ratio and lower blue : red (B : R) in comparison with solar radiation and (d) the high proportion of yellowwavelengths during winter months. Of these light factors (a-d) (ceteris paribus), (a) and (b) were hypothesised to result in increased performance of herbivores in winter months, whereas the high R : FR ratio decreased herbivore performance or not affected it, at least when interlights are used. The predictions obtained on the basis of this review are also discussed in relation to the modifying factors prevailing in these production environments: enriched CO2 levels, high nutrient amounts, optimised irrigation and temperatures optimal for plants" needs. Based on the carbon/nitrogen and growth/differentiation balance theories, these modifying factors tend to produce plants that allocate most resources to growth at the expense of defensive secondary metabolism and physicochemical defensive structures. At the end, this review discusses knowledge gaps and future research prospects, in which light-emitting diodes, the emerging lighting technology, play an important role by enabling the targeted manipulation of plant responses to different wavelengths.
Sammendrag
Utviklingen av LED-lamper til vekstbelysning er i full gang, og noen gartnere har allerede begynt å prøve ut lamper med en blanding av rødt og blått lys. For å samle praktisk erfaring med hvordan slike lamper kan påvirke skade- og nyttedyr utførte vi et forsøk i to veksthus med rosesortene "Ingrid Alexandra" og "Passion". Daglengden var 20 timer, og temperaturen var innstilt på 18-19oC med lufting på 23,0-23,5oC. Relativ luftfuktighet var innstilt på 79 %. Det var installert 150 W/m2 med SON-T-lamper (600 W) i veksthusene (150 µmol/m2/s i plantebestandet). Over 3 forsøksruter i hvert veksthus ble det i tillegg til SON-T-lampene hengt opp 2 LED-lamper med en blanding av 80 % rødt (620-630 nm) og 20 % blått (400-500 nm) lys (50-60 µmol/m2/s). Over 3 andre forsøksruter var det bare SON-T lamper. Resultatene viste at det ble fanget mer amerikansk blomstertrips på limfeller og i blomstene under LED-lampene, enn der det bare var SON-T-lampter. De voksne mellusene reagert motsatt av amerikansk blomstertrips, dvs. at det stort sett var mest veksthusmellus på limfellene i forsøksrutene med bare SON-T-lamper. Lampetype så ut til å ha liten effekt på rovmidd (Amblyseius swirskii).