Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Frequent bark beetle outbreaks cause biome-scale impacts in boreal and temperate forests worldwide. Despite frequent interceptions at ports of entry, the most aggressive bark beetle species of Ips and Dendroctonus in North America and Eurasia have failed to establish outside their original home continents. Our experiments showed that Ips typographus can breed in six North American spruce species: Engelmann spruce, white spruce¸ Sitka spruce, Lutz spruce, black spruce and red spruce. This suggests that differences between the Eurasian historical host and North American spruce species are not an insurmountable barrier to establishment of this tree-killing species in North America. However, slightly diminished quality of offspring beetles emerged from the North American spruces could reduce the chance of establishment through an Allee effect. The probabilistic nature of invasion dynamics suggests that successful establishments can occur when the import practice allows frequent arrivals of non-indigenous bark beetles (increased propagule load). Model simulations of hypothetical interactions of Dendroctonus rufipennis and I. typographus indicated that inter-species facilitations could result in more frequent and severe outbreaks than those caused by I. typographus alone. The potential effects of such new dynamics on coniferous ecosystems may be dramatic and extensive, including major shifts in forest structure and species composition, increased carbon emissions and stream flow, direct and indirect impacts on wildlife and invertebrate communities, and loss of biodiversity.

Sammendrag

En analyse av barkbilledata for kommunene i Sør-Trøndelag viser at det er vanskelig å påvise signifikante trender, bortsett fra at fangstene fra Selbu var noe høyere enn i de øvrige kommunene. Den store variasjonen tyder på at mange andre faktorer enn den reelle billepopulasjonen gjør seg gjeldende på lokalt nivå. Således blir det vanskelig å skille mellom reelt høye billepopulasjoner og effekter av f.eks. felleplassering og lokale forhold som påvirker fangbarheten. En bør derfor være forsiktig med å tillegge enkelte lokale fangster for stor vekt i tolkningen. Denne variasjonen jevner seg imidlertid ut og gir et bedre utgangspunkt for tolkning når vi benytter en større geografisk skala (fylke eller landsdel).