Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Climate change and variability associated with natural hazards such as flooding, storms, droughts, increasing temperature, sea level rise and salinity have been a continuous threat to the life and property of Vietnamese society in the past and will continue to do so in the future in not addressed properly. A majority are smallholders, highly vulnerable and without the capacity to invest much in adaptation. Thus any new adaptation measures have to be simple, low cost, help in reducing greenhouse gases (GHGs), and easily adaptable. This manual draws lessons from selected mitigation and adaptation measures evaluated in the project. The manual examines three key aspects needed to scale-up and replicate the measures at the provincial level. The first is the institutional structures, including inputs needed, farmer and stakeholder capacity at the commune, district and provincial levels, barriers to scaling-up, and how to address them. Secondly, how demonstrating effective climate-resilient technologies on farmer fields, closely involving farmers, can provide good results for scaling-up. Third, the impacts of policies to enhance enabling environments for scaling-up. There is a need to prioritize short-term and long-term measures for scaling-up. It is important to generate funds to support the scaling-up, both from state and private sources. Active stakeholder integration is a necessary factor where the authorities, farmers, scientists, civil society and industry are working closely in the process. Knowledge transfer has to be done both through linear and non-linear extension models that will be more effective in providing timely and complete knowledge to farmers and stakeholders. […]

Sammendrag

Artikkelen presenterer resultater fra analyser av fosforinnhold i sediment i elvekanter, samt ut­ testing av fem ulike metoder for å kvanti sere kanterosjon i to leirelver på Østlandet. Gjennom­ snittlig innhold av totalfosfor i kantsedimentet var om lag 700 mg/kg. Fosforinnholdet i kant­ sedimentet var noe lavere enn i åkerjorda, men denne forskjellen kunne forklares med en lavere andel leirfraksjoner og organisk materiale i kant­ sedimentet. Metodene som ble testet ut for å kvanti­ sere kanterosjon, omfattet gjentatte befaringer og fotografering av elvekantene, erosjonspinner, fotogrammetri (3D­fotografering), sammenlig­ ning av elveløpsform med historiske yfoto, samt kjemisk sporing av sedimentet. Konklusjonen var at ingen av de utprøvde metodene er optimale, men at erosjonspinner kombinert med fotogra­ fering under befaringer kan gi et grovt estimat av erosjonen. Av 13 lokaliteter var det re hvor det ikke ble påvist erosjon, og ni lokaliteter hvor beregnede erosjonsrater utgjorde fra 100 til mer enn 1500 kg sediment pr. lengdemeter elvebredde og år. Den mest omfattende erosjonen ble funnet ved en lokalitet hvor trær langs elvekanten var kuttet ned.

Sammendrag

Utbyggingsprosjektet E18 Bommestad – Sky har deponert bunnrenskemasser (BRM) fra tunneldriving på massedeponiet ved Langemyr i henhold til definert prosedyre med prøvetaking og kontroll av innkjørte masser. Prosedyren omfattet uttak av blandprøver for analyse av alifatiske hydrokarboner for hver 100 m3 kjørt til deponiet. Normverdi for alifatiske hydrokarboner (>C12-C35) er 100 mg/kg i følge forurensningsforskriften. Akseptkriteriet er basert på statistisk grunnlag og er satt til aritmetisk middel lavere enn 100 mg/kg og 90-persentil mindre enn 2 ganger normverdi (200 mg/kg). Basert på disse kriteriene har det blitt gjort en løpende vurdering av resultatene for totalvolum BRM tilkjørt deponiet. Fortolkningen av regelverket gir rom for usikkerhet vedrørende hvilke masser som bør kjøres til annen deponering. For totalvolumet av BRM tilkjørt deponiet har undersøkelsene vist at kravet til innhold av alifatiske hydrokarboner er tilfredsstilt, både med hensyn til aritmetisk middel og innenfor 90-persentil. Innholdet av alifatiske hydrokarboner i massene varierer noe. Innholdet av alifatiske hydrokarboner kan være marginalt høyere en normverdi dersom man betrakter mindre volum/områder BRM. Enkelte mindre områder kan ha et høyere innhold av alifatiske hydrokarboner, samtidig som akseptkriteriene er tilfredsstilt. Antall målinger utført gir en god dokumentasjon av innholdet av alifatiske hydrokarboner i BRM. Gjennomført risikovurdering har vurdert deponering av BRM på Langemyr, med vekt på innhold av alifatiske hydrokarboner. Herunder risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. Det er gjort tiltak som skal forebygge teoretisk risiko for utvasking av hydrokarboner fra BRM og for å minimere eksponering mot dyr og mennesker. Samlet sett gir gjennomført deponering av BRM lav risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. For vannmiljø bygger vurderingen blant annet på at analyser har vist at hydrokarbonene består av tyngre forbindelser (C12-C35) som har lav mobilitet og gir liten fare for utlekking til vassdrag. Hydrokarbonene forventes å være sterkt bundet til finmasser i BRM. Over tid vil de brytes ned eller forbli bundet som inerte forbindelser. For økt sikkerhet med hensyn til utlekking gjennomføres det ett oppfølgingsprogram for analyse av alifatiske hydrokarboner i Hagabekken nedstrøms deponiet. Innledningsvis med månedlig prøvetaking. Etter et år evalueres det om videre oppfølging er nødvendig. De innledende analyseomgangene har ikke vist spor av olje i bekken. I henhold til YM-planen for E18 Bommestad – Sky ble det satt krav om at Hagabekken ikke skal tilføres anleggsvann med innhold av hydrokarboner over 10 mg THC/l. Til sammenligning er det lite sannsynlig at utlekking av oljeforbindelser fra Langemyr deponi vil gi opphav til sporbare konsentrasjoner av olje i Hagabekken. Risikoen for at alifatiske hydrokarboner i BRM vaskes ut og gir uheldige miljøeffekter på vannkvaliteten i Hagabekken/ Norbytjern vurderes som lav.