Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

This work presents the outcomes from two independent studies evaluating the chemical quality of groundwater in agricultural areas irrigated with wastewater from sugar and yeast industries. The evaluation was determined using chemical parameters representing typical contaminants of sugar industry wastewater (SIWW) and yeast industry wastewater (YIWW), and characterising the content of organic matter (BOD5), nutrients (NH4-N, NO3-N, TN and TP) and salts (Cl, SO4, Na and K). The studies reveal that food industry wastewater constitutes a valuable water-nutrient-rich medium that can be reused in agricultural applications as an alternative water resource for irrigation and nutrients for fertilisation. Furthermore, the reuse facilitates the sustainable discharge of wastewater through a soil-aquifer zone to the natural environment. This does not affect chemical quality of groundwater, which was comparable in areas irrigated and non-irrigated with SIWW and YIWW. Although some parameters (NO3-N, NH4-N, SO4, Cl and Na) displayed higher concentrations in groundwater from the fields irrigated with wastewater, these contents were within recommended healthbased guideline limits defined in either the groundwater quality standards or the drinking water quality norms. Only the contents of K revealed an exclusive groundwater impact from wastewater irrigation. This was confirmed in statistical tests employing theWard’s hierarchical clustering method, which exposed excessive amounts of K introduced into groundwater through irrigation with both SIWW and YIWW. However, this parameter is not considered to pose any health risk to humans or the environment, and its content is not restricted by quality guideline values for either groundwater or drinking water.

Til dokument

Sammendrag

This work focuses on modelling soil water reserves using an Artificial Neural Net-work (ANN). Four model variants were established based on 843 records (verifiedthrough 268 measurements) of soil water content (SWC) measured at full-scale fieldsites located in Southwest Poland. It is revealed that commonly recorded climaticdata (precipitation and temperature) linked with SWC and field water capacity(FWC) are applicable in the ANN modelling. The basic model (utilising the meteoro-logical data) was the most suitable for soil profiles with thicknesses of 0–25 cm,while in profiles with thicknesses of 0–50 cm and 0–100 cm the comprehensiveANN model (linking climatic data, FWC and SWC) was the most appropriate. Fur-thermore, comparative studies of the measured and modelled data indicated theirstatistical convergence, thus providing support for the practical implementation ofthe proposed ANN modelling.

Til dokument

Sammendrag

Several studies focus on the effects of climate variability on female and male gender relations as perceived through various biophysical and socio-economic aspects. More emphasis is given on the impacts of extreme weather events on rural communities of less developed regions. The results are often interpreted in a qualitative manner through policy measures that may reduce gender inequalities. However, the interpretation of the qualitative results to more crisp and measurable outputs is often not attained while the validation of the findings is rarely ensured. The current study suggests a gender-differentiated impact framework based on qualitative and quantitative components for the assessment of climate variability effects on rural communities in South India. Fifteen villages mostly practicing rice farming in Andhra Pradesh and Telangana states were selected as representative drought-prone case studies. The study results advocate that the qualitative outcomes were validated from the quantitative approach but for a few cases which could be attributed to methodological and case-specific differentiations. Policy recommendations are made on common gender trainings in water-resistant crops and livestock activities for the alleviation of drought impact and abatement of gender inequalities. Also, entrepreneurship workshops for women could enhance gender balance and diverse family income from the current sole dependence on farming revenues. Regional climate adaptation programs could be better implemented when the specific features and capacities of local communities are taken into consideration.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen overvåket NIBIO turbiditet i Farrisvannet ved Farriseidet i forbindelse med opptak av siltgardiner i regi av JVF – Joint Venture Farris Bru, ANS. Undersøkt område var ved Farris Øst, der det ble lagt ut ekstra siltgardiner for å sikre mot uønsket spredning av partikler i forbindelse med utfyllingsarbeider. En ekstra siltgardin ble lagt ut i forbindelse med innvilget søknad om å fylle ut ved akse 1 og 6 uten bruk av fiberduk. Under opptaket av siltgardinene ble grenseverdi gitt av Fylkesmannen i Vestfold i «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013407.T) lagt til grunn. Turbiditet som følge av opptak av siltgardin skulle ikke overstige 7 NTU i en periode på mer enn 30 minutter.........

Sammendrag

Gjennom 2016 ble det brukt 96 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,2 tonn formiat. Forbruket av flyavisingsmidler var noe større enn i 2015. Forbruket av baneavisingsmidler var på nivå med 2015. Det ble påvist glykol i to av vannprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2016, men konsentrasjonene var under 1,5 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 24. og 25. januar var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 6 tonn fast natriumformiat og 7 m3 flytende kaliumformiat. Påfølgende avrenningshendelse 26. januar ble dokumentert med automatiske målinger, både i overvannssystemet (St. G2)og i Rovebekken (St. R). For Rovebekken viste de automatiske målingene at hendelsen hadde en varighet på 10 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). En vannprøve tatt på St. G2 den 26. januar viste en formiatkonsentrasjon på 91 mg Fo/l. I blandprøver fra Rovebekken tatt ut 26. og 27.januar ble det ikke påvist formiat Utover denne hendelsen ble det ikke målt ledningsevne over 1 mS/cm i Rovebekken gjennom 2016. For vannprøver fra overvannssystemet mot Vårvikbekken (St. N) ble det påvist spor av glykol og formiat i to av elve prøver. I en prøve tatt ut 3. mars ble det påvist 34 mg Fo/l. For vannprøver fra overvannssystemet mot Unnebergbekken (St. S) ble det påvist spor av glykol i tre prøver og spor av formiat i to. Påviste konsentrasjoner var lave. De automatiske målingene på stasjon R i Rovebekken har vist god oksygenstatus i bekken gjennom hele måleperioden i 2016. To kortvarige hendelser 21.06 og 19.09 viste oksygenkonsentrasjoner ned mot 6,5 mg O2/l.......

Sammendrag

Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.