Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag