Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The paper presents a new modified flashiness index which is based on hourly discharge measurements. This new index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively. A comparison has been carried out with results obtained from the Richards-Baker flashiness index, which is based on average daily discharge values. It is believed that an index based on hourly values and its comparison with the traditional index can reveal information about flow processes in the catchment. Such a comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature of runoff. These differences were not found for the Estonian catchments. At the same time large differences were found between the Norwegian and Estonian catchments. It is believed that the flashiness index and especially the comparison of the two different indexes, can be seen as an important tool in designing monitoring systems. In future work additional catchments will be included, both representing different sizes, land use and climate. The final goal is to be able to design a flashiness index on the basis of catchment characteristics such as land use, size, geo-hydrological settings and climatic conditions.
Forfattere
Johannes Deelstra P.A. Sukhanov Sh.T. Daishev A.Yu. Pertsovich V.N. Soboleva M. Hoffman N. BergmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentasjon av en analyse av hydrologien i to nedbørsfelter i Estland og Norge. Analysen aer basert på flashiness indeks. Det er store forskjeller i flashiness indeks mellom Norske og Estiske felt. Analysen kan være et bidrag i forklaringen av forskjeller i næringsstofftap og erosjon. Samtidig kan det gi et bidrag i utformingen av prøvetakingsrutiner.
Sammendrag
An analysis of runoff measurements can reveal a great deal about the hydrological character of a catchment. There are different ways to carry out such a hydrological characterization. In this paper, characterisation of the hydrological behaviour of catchments is carried out by describing the flashiness of the runoff. Flashiness in this case is meant to express the variation in runoff over short periods. A modified flashiness index has been calculated for small agricultural catchments in Estonia and Norway respectively, based on hourly recorded discharges and a comparison has been made with results obtained from a flashiness index, which is based on average daily discharge values. The comparison revealed large differences between the two index values for the Norwegian catchments, indicating large variations in discharge values over short periods or a "flashy" nature in runoff. Only small differences were found for the Estonian catchments. Large differences were found when comparing the Norwegian and Estonian catchments. Although the flashiness index does not a-priori give information about the flow processes, it might be helpful in explaining differences in nutrient and soil losses between catchments.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Timebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning, og pesticider.
Sammendrag
Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.