Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Oddvar HaveraaenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å sammenlikne ulike taksatorers bonitering av samme skogområde ved bestandsvis bonitering i marka. Fem ulike skogområder i Sørøst-Norge er bonitert av taksatorer fra Glommen Skogeierforening (GS), Jordskifteverket (JSV), Nedre Glommen Skogeierforening (NGS) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). H40-systemet er benyttet. Totalareal og bonitetsfordeling for de fem områdene er vist i Tabell 1. Registreringene til GS, NGS og JSV er utført som ordinære bestandsvise takster, mens registreringene til NIJOS er utført i samsvar med vanlig praksis ved bonitering for økonomisk kartverk. Bonitetsfigurene fra de enkelte registreringene er overført til digitale kart og lagret i et geografisk informasjonssystem (GIS). Registreringene innen det enkelte området er sammenliknet parvis ved hjelp av overlay-operasjoner i GIS. For hver av de parvise sammenlikningene, f.eks. for sammenlikningen mellom NIJOS og GS i det ene av områdene, er det funnet hvor stort areal som er likt klassifisert, og hvor stort areal som tilhører de forskjellige kombinasjonene av ulik klassifisering mellom registreringene. Disse dataene er framstilt i krysstabeller. Det innebærer at boniteten er betraktet som en kategorisk variabel. Med utgangspunkt i krysstabellene er andelen likt klassifisert beregnet for den enkelte klasse og for alle klasser under ett. Samsvaret er også uttrykt ved klassevis KHAT og KHAT (se Næsset 1991). Andelen likt klassifisert for alle klasser samlet, er 15-51 % (Tabell 3-6), som tilsvarer KHAT-verdier på -6 % til +26 %. Dette samsvaret må betegnes som lavt.Forskjellen mellom registreringene innen de enkelte klasser er beregnet som nettoavviket (se Næsset 1991), d.v.s. som differansen mellom arealet i en klasse i den ene registreringen og arealet i samme klasse i den sammenliknede registreringen. Denne differansen er satt i prosent av det totale arealet av området. Nettoavviket er fra -29,5 % til +31,5 % (Tabell 8-11). Den gjennomsnittlige differansen mellom parvise registreringer for alle klasser sett under ett, er også beregnet ved å betrakte boniteten som en kontinuerlig variabel. For de fleste sammenlikningene er denne differansen mindre enn 1,0 m (Tabell 12), som tilsvarer en gjennomsnittlig differanse i produksjonsevne på 0,7 m3/ha/år (Tabell 13). Standardavviket for differansene er 2,2-3,3 m. Ingen av registreringene kan hevdes å være mer nøyaktig utført enn de andre, og en har heller ikke hatt tilgang til nøyaktige registreringer som har kunnet være referanse for de sammenliknede registreringene. Likevel illustrerer resultatene hvilke forskjeller som kan forekomme mellom taksatorer i samme skogområde. De demonstrerer sannsynligvis også hvilke feil en må regne med kan forekomme ved bonitering i forbindelse med ordinære bestandstakster i marka.
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Den foreliggende undersøkelsen er en del av Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) i Norge. Den omfatter 22 permanente forskningsflater, med ialt 2500 trær. Årlige registreringer av trærnes vitalitet viser en signifikant lavere kronetetthet på 12 flater og en signifikant gulning av barmasse på 10 flater siden opprettelsen. Det er en tendens til at det på flater i sør er en nedgang i både kronetetthet og kronefarge. Fordelingen innen flaten av de relativt dårligste trær (nedre kvartil) ble undersøkt på fire flater. To av disse ligger nordlig og værhardt til, mens de to andre ligger på bedre bonitet i lavlandet i Sørøst-Norge. De foreløpige resultater viser at trær med relativt lav kronetetthet er jevnt fordelt innen flaten på de to i sør, mens det er en tydelig gruppering av trær med relativt lav kronetetthet innen flatene i nord. Årsaken til denne forskjell er ikke kjent. Volum- og radietilvekst er beregnet i forhold til en femårs periode. Forskjeller i tilvekst kan i stor utstrekning forklares utfra variasjon i alder, klima og bonitet. Greinprøver fra 7. og 15. greinkrans er tatt fra fem trær på hver flate ved opprettelsen og med gjentak etter fem år. Antallet grønne nåleårganger og greinenes diameter ved basis er generelt gått signifikant ned. Skuddlengden er ikke signifikant forandret. For å konkludere på regionale sammenhenger innen skogskadeproblematikk må kronevitalitet og tilvekst vurderes i forhold til bonitet, alder og klima.
Forfattere
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tord K. RindalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag