Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Hans NyeggenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessa for naturleg forynging av furu er aukande på Vestlandet. For å betra spire- og veksetilhøva er det ofte ein føremon å blottleggja mineraljorda. Forsøk med markberedning med lette gravemaskinar og landbrukstraktor, har vore gjennomført i fire felt i Voss kommune. Landbrukstraktoren (51 kW) var utstyrt med eit markberedningsaggregat laga for flekkopptaking i ei rad. Dei tre beltegravemaskinane (8-9 tonn) var alle utstyrde med 80-90 cm brei skuffe. Traktor og gravemaskin vart køyrde ved sida av kvarandre i kvart felt for å samanlikne produktivitet og arbeidskvalitet. Førarane hadde som mål å laga minimum 250 flekker pr. dekar, med ein flekkstorleik på omlag 0,5 m2 blottlagt mineraljord. Produktiviteten, målt i markbereidd areal pr. virketime, vart høgast ved bruk av gravemaskin. Landbrukstraktoren fekk seinka produktivitet når terrenget vart bratt. I stigning over 20 prosent markbereidde traktoren berre i nedoverbakke. Gravemaskinen synte ingen produktivitetsreduksjon i bratt terreng. Båe maskintypane fekk færrast flekker i feltet med den vanskelegaste terrengoverflata. Flekkstorleik og blottleggingsprosent (mineraljord) vart noko større med gravemaskin enn med landbrukstraktor, unnateke på det feltet som var lettast å køyra. Generelt syntest gravemaskinane å vera minst påverka av vanskeleg terreng. Gravemaskinar greier seg med færre køyredrag enn traktorar og kan derfor unngå ein del terrenghindringar som ein landbrukstraktor ikkje klarer. Førarane i desse forsøka var røynde med maskinane sine, men hadde ikkje markbereidd før. For landbrukstraktoren er det nytta ein noko høgare produktivitet i sluttanalysene enn det resultatet som vart oppnådd i feltforsøka. For landbrukstraktor vil dessutan feltstorleik og -form ha innverknad på køyre- og snutid og dermed produktiviteten. Gravemaskin har høgare markberedningskostnad enn landbrukstraktor. Båe maskintypar får høg dekarkostnad på små areal, fordi ein får mykje flyttetid i høve til arbeidstid på flatene. Redusert framkomstevne og lågare kvalitet på arbeidet i ujamnt terreng, set grenser for bruk av landbrukstraktoraggregat til markberedning på Vestlandet. Etter erfaringane i dette forsøket, er mindre beltegravemaskinar (8-9 tonn) godt eigna til markberedning. Gravemaskin kan forutan til markberedning og nyttast til grøfting, sporreparasjon og vegvedlikehald.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein Vethe F. Engelstad O. Nordal S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Lukket
Forfattere
S. Andersen Petter Snilsberg Carl-Einar Amundsen R. D OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Ann BergSammendrag
Etableringen av metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Aure kommune, Møre og Romsdal, skjer i et område som hittil har vært lite påvirket av luftforurensninger. Dette gir en mulighet til å følge med i eventuelle endringer i naturmiljøet i området som følge av ny industrivirksomhet. Jordprøver ble tatt i september 1993 på et 25 x 30 m stort felt 2-3 km øst for industriområdet på Tjeldbergodden. Samtidig ble det satt ned lysimetre i samme område for å samle inn vann fra jorda. I juli 1994 ble det satt ned jordvannslysimetre ved Terningvann som ligger omlag 42 km i luftlinje nordøst for Tjeldbergodden. Jordvannet ble samlet inn hver fjortende dag. Resultatene fra undersøkelsene av jord og jordvann var som forventet for dette området med fuktig klima og harde næringsfattige bergarter. Innholdet av utbyttbare kationer som Ca, Mg, K og Na var størst i de organiske sjiktene og avtok nedover i jorda. Konsentrasjonen av Ca og K i jordvannet på Tjeldbergodden og Terningvann var i samme størrelsesorden som for overvåkingsflater i skog (OPS) andre steder i Norge. På grunn av nær beliggenhet til havet var konsentrasjonen av Mg og Na i jordvannet høyere enn for OPS-flatene. pH i jorda lå mellom 4,5 og 4,8. Innholdet av tot-N i jorda var lavere enn for områder i Norge med større konsentrasjoner av N i nedbøren. Konsentrasjonen av NH4-N og NO3-N i jordvannet var lav, til dels ubetydelig. Et nedfall av nitrogen fra metanolanlegget på Tjeldbergodden på det terrestriske økosystemet vil sannsynligvis bli utnyttet av plantene. Deposisjon og opptak av N, fører sannsynligvis til økt behov og opptak av andre næringsstoffer, f.eks. Ca, Mg og K. For Ca og Mg er tilgangen god i de undersøkte områdene, mens tilgangen av K kan synes noe begrenset. I jordvannet lå pH mellom 4,8 og 5,8. På Tjeldbergodden hadde jordvannet større konsentrasjoner av sjøsalter som Cl, Na, Mg og SO4-S enn jordvannet på Terningvann. De undersøkelsene som NISK har utført på kjemisk innhold i jord og jordvann danner bakgrunnsmateriale for senere undersøkelser og sammenlikninger etter at fabrikken har startet produksjonen av metanol.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen O. Nordal S. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag