NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder er det gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i Valle vesthei innen nasjonalparkområdet til Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiene, SVR. Historiker Leonhard Jansen har registrert kulturminne og Ellen Svalheim (NIBIO) har kartlagt vegetasjon i de tre lege- og stølsområdene Bossbulega, Sveling og Håhelleren. Denne rapporten oppsummerer kartleggingene som ble utført sommeren 2015, samt gir konkrete råd for oppfølging av verdiene.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, i samarbeid med grunneier Roar Linjord engvegetasjonen på Lille Omdal, Arendal kommune i juni 2015. Roar Linjord har gjennom flere år registrert artsmangfoldet på eiendommen sin (karplanter, insekter og sopp). Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringen i juni 2015 avgrenset tre verdifulle slåttemarkslokaliteter og ei tilgrensende hagemark, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.
Sammendrag
Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober. Etter overlay mot registrerte skogreservater (januar 2015) ble det identifisert 313 ordinære landsskogflater og 796 tilleggsflater for perioden 2012-2016. Det er forventet at antall flater vil øke etter hvert som nye arealer eventuelt blir vernet. 57 av de ordinære flatene og 120 av tilleggsflatene hadde produktiv- eller uproduktiv skog som arealtype og inngikk i utvalget av flater som ble taksert etter Landsskogtakseringens feltinstruks i 2015. Arealtypen for de resterende tilleggsflatene som inngikk i utvalget for inneværende år ble undersøkt på flybilder. Landsskogtakseringens rutiner for å etablere prøveflater, er at de skal etableres så sant det ikke er forbundet med fare for feltpersonellet å oppsøke flata. I 2014 og 2015 var det ingen flater i skog som ikke kunne oppsøkes. I 2012 og 2013 var det henholdsvis tre og fire flater som var utilgjengelige. Fordi overvåkingsprogrammet for skog i verneområder følger Landsskogtakseringens rutiner for dataforvalting, kvalitetssikring av data og bearbeiding, vil dataene som er generert til og med feltsesongen 2015 være ferdigstilt til anvendelse i juni 2016. Rapporten gir en oversikt over overvåkingsprogrammet, dets design for etableringen av tilleggsflater i naturreservater med skog som vernetema, metodikken for innsamlingen av data og erfaringer fra feltregistreringene som er gjennomført de fire første sesongene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
The plant P uptake from sewage sludge and biochar was investigated in pot experiments after manipulating the waste pH by mixing with acidic compost leachate or high pH concrete waste at two levels. Available P was measured both wit passive DGT samplers and by P uptake in rye grass during three harvests. The treatment pH in waste was about 4 after waste was mixed with leachate, and 11.5 with concrete waste. The pH in the pot during grass production was approximately 6.5. The P uptake was significantly higher in the treated biochar pots, both after high and low pH treatment. The more extreme pH treatments gave the highest uptake. The DGT uptake gave the same broad picture for pots with biochar but not for pots with sludge. DGT uptake showed less diffenece between high and low pH treatments. The passive samplers correlated relatively well with the measured grass uptake.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
På oppdrag for Statens vegvesen ble forekomst av floghavre og klumprot i dyrket mark langs planlagt ny E18 i Follo, registrert somrene 2013-15. I Ås kommune ble to gårdsbruk registrert med floghavre i 2015, mens det i Ski ble funnet 6 gårder med floghavre. I Ås er 7 av 18 eiendommer registrert i floghavreregisteret til Mattilsynet i 2014. I Ski kommune er 10 av 18 gårdsbruk i 2014 registrert i floghavreregisteret. I 2014 ble tre åkre med oljevekster i 2013 i Ås og Ski, samt deres naboåkre sjekket for forekomst av klumprot. Det ble funnet klumprot i så å si alle de innsamlete jordprøvene. Det ble bare funnet spredte forekomster av kanadagullris og hagelupin langs naturterrengkantene i Ås kommune, men ingen i Ski kommune. Rødhyll var spredt utbredt i de fleste kanter i begge kommuner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag