Divisjon for matproduksjon og samfunn
Prohøst - Norsk klimatilpasset høsthveteproduksjon tilpasset markedet
Slutt: apr 2025
Start: mai 2021
Det er en økende interesse for høsthvete i Norge. Med et endrende klima forventes det at høsthvete vil kunne dyrkes i flere regioner, men våtere forhold om høsten og vinteren vil by på utfordringer. I Prohøst er målet å utvikle klimarobuste dyrkingsstrategier for å produsere høsthvete som tilfredsstiller behovene og kravene som markedet etterspør.
Prosjektmedarbeidere
Heidi Udnes Aamot Wendy Marie Waalen Jon Arne Dieseth Ulrike Böcker Anne Kjersti Uhlen Trond Henriksen Ingerd Skow Hofgaard Krzysztof Kusnierek Shiori Koga Anne Strøm Prestvik Anne Kari Bergjord Olsen Till Seehusen Einar Strand
| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.05.2021 - 30.04.2025 |
| Prosjektleder | Annbjørg Kristoffersen |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Korn og frøvekster |
| Totalt budsjett | 13000000 |
Det er et behov for å finne sorter og dyrkningsstrategier som øker kvaliteten på norsk høsthvete, slik at en større andel kan brukes til bakemel. Samtidig er det en økende etterspørsel etter norsk hvete til fôr. Derfor er det også behov for mer kunnskap om hvilke områder som egner seg til å dyrke høsthvete til mat eller fôr.
Høsthvete varierer i kvalitet og mengde fra år til år, og dette er en utfordring for industrien. I gode år er produksjonen av høsthvete med matkvalitet større enn det møllene ønsker å ta imot, noe som leder til et overskudd av norsk høsthvete med matkvalitet. ProHøst skal undersøke agronomiske utfordringer knyttet til etablering og overvintring av høsthvete, og bidra til å redusere de store svingningene i høsthveteareal mellom år.
Vi trenger jordarbeidingsstrategier som beskytter jorden og gir gode forhold for planteutvikling. Samtidig trengs det mer presise strategier for høstgjødsling for å optimalisere plantenes vekst og frosttoleranse, redusere risikoen for soppsykdommen smømugg og minimere næringstap til miljøet rundt.
Sammen vil de ulike undersøkelsene i Prohøst danne grunnlag for en dyrkingsveiledninger for en bedre og mer robust etablering og dyrking av høsthvete under utfordrende klimatiske værforhold.
I Prohøst ønsker vi å:
- Undersøke betydningen av ulike jordarbeidingsstrategier for planteetablering, vinteroverlevelse og avling
- Undersøke effekten av høstgjødsling på planteutvikling, vinterherding, vinteroverlevelse og avling
- Undersøke betydningen av høstgjødsling på utvikling av Microdochium spp. - relaterte sykdommer og eventuelle konsekvenser for kornkvalitet
- Øke utnyttelsen av høsthvete til matkorn ved bedre seleksjon av sorter og optimal, sensor-basert gjødsling
- Identifisere agronomiske og sosioøkonomiske faktorer som påvirker økonomien ved dyrking av høsthvete til mat eller fôr, for å øke beslutningsgrunnlaget knyttet til valg av strategier.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.