Stordata fra hogstmaskiner

Dagens volumfunksjoner er mer enn femti år gamle, men etter å ha analysert over 100 000 ferske målinger av stammevolum hentet fra hogstmaskiner, konkluderer forskerne med at de gamle modellene fremdeles stemmer godt overens med det reelle tømmervolumet – også i Trøndelag.

– Dette er godt nytt for skognæringen, og gjør at arbeidet som ble lagt ned av 1960-tallets skogforskere kommer til nytte i dag, sier seniorforsker Johannes Breidenbach.

Volumfunksjonene benyttes når samfunnet trenger estimater over hvor store de norske tømmerressursene er i dag, hvor store de blir i fremtiden, hvor det eventuelt bør bygges treforedlingsbedrifter, kaianlegg, veier og så videre. Det er derfor av stor betydning at volumberegningene som benyttes til takst og hogstplaner stemmer med virkeligheten – både for de enkelte regioner og for ulike skogtyper.

Antakelsen om at volumfunksjonene ikke er tilpasset regionene Nordafjells har vært en ubekreftet sannhet i skogbruket over lang tid. NIBIO har derfor lenge ønsket å undersøke volumfunksjonene nærmere.

Det er imidlertid et omfattende manuelt arbeid å felle og måle opp alle trærne som skal til for å kunne gi et godt estimat for de ulike treslagenes vekst og utvikling. Løsningen lå nærmere kilden enn man kanskje skulle tro. Dagens hogstmaskiner gjør nemlig automatiske målinger av tømmerstokkens lengde og diameter. Tidligere har dette vært en nesten umulig jobb, men nå gjør automatisk innsamling av volumdata fra hogstmaskiner dette mulig.

Og selv om hogstmaskinens volumberegninger ikke alltid er helt nøyaktige, vil det store antallet observasjoner gi gode muligheter for å avdekke regionale avvik i trærnes gjennomsnittsform.