Biokull til gjødsling og karbonfangst i skog

Biokull lages gjennom pyrolyse, det vil si forbrenning ved høy temperatur uten tilførsel av oksygen. Ulike typer biomasse, slik som treflis eller halm, forbrennes, og resultatet ligner grillkull. Biokull er motstandsdyktig mot nedbrytning. Det kan benyttes som jordforbedringsmiddel og til økt karbonlagring i jord, men også som gjødsel – om det anrikes med nitrogen.

Mens det norske jordbruksarealet er på rundt 11 millioner dekar, det vil si omtrent tre prosent av landarealet, dekker skogen i Norge over 120 millioner dekar, det vil si 37 prosent av landarealet. Skog spiller dessuten en svært viktig rolle i Norges klimagassregnskap, og det er her biokullet kommer inn.

Ulike metoder for langsiktig karbonfangst og lagring i jord og skog, såkalt Bio-CCS («Carbon Capture and Storage»), er helt essensielt i kampen for å stabilisere, og aller helst redusere, utslippene av CO₂. For å nå målene i Paris-avtalen om maks 1,5-2 graders oppvarming av temperaturen på kloden de neste 80 årene er det nemlig helt nødvendig å ta i bruk trærs fotosyntese og skogsjordas fabelaktige evne til å fange og lagre CO₂.

Studier har vist at biokull kan øke veksten hos jordbruksvekster med 10-25 prosent. I potteforsøk med trær har vekstøkningen i snitt vært på over 40 prosent. Gjennom det fireårige forskningsprosjektet FORBIOCHAR skal effekten av vanlig skogsgjødsel sammenlignes med biokull, og biokull anriket med gjødsel.

– I teorien kan nitrogen-anriket biokull gi en trippel effekt, med økt vekst, økt karbonlagring og mindre avrenning, forteller NIBIO-forsker Kjersti Holt Hanssen.