Biokull kan ha god effekt på intensive grønne tak

Interessen for vegetasjonskledde tak er stigende. Såkalte grønne tak kan blant annet bidra til å håndtere overvann i byer og tettsteder. Dette er en viktig funksjon i møte med klimaendringene, der det er forventet stadig mer ekstremvær i form av både tørke og tunge nedbørsepisoder. I tillegg kan tak med planter og blomster være med på å øke det biologiske mangfoldet ved å gi næring til pollinerende insekter.

Noen tak kjennetegnes ved at de har planter som tåler tørke, for eksempel sukkulenter som bergknapp. Disse kalles ekstensive tak, og krever lite stell.

Tak med andre typer planter, såkalte intensive tak, må enten kunne holde på vann når det ikke regner, eller de må vannes. Planter på slike tak må ha et noe tykkere lag av jord/vekstmedier enn det tak med bergknapp krever. Ettersom vekstmassene blir lagt på tak, er det imidlertid viktig at de holder lav vekt, noe som kan gå utover evnen deres til å holde på vann.

Positiv effekt på utlekking av vann og jordstruktur

Sammen med kollegene Pierre-Adrien Rivier og Hans Martin Hanslin, har NIBIO-forsker Erik Joner undersøkt effektene av biokull i jordblandinger for intensive grønne tak.

I 2018 ble det etablert et demonstrasjonstak ved NIBIO i Ås. Taket ble inndelt i ruter med ulike jordblandinger og sådd med tre grasarter. To typer biokull ble brukt i blandingene: Det ene besto av fine, lettknuselige partikler, det andre besto av relativt store og solide partikler.

– Vi oppdaget at jordblandingen med økende mengder og mer finkornet biokull ga langsommere utlekking av vann, mens økende mengder kompost eller Leca hadde motsatt effekt, forteller Joner.

Forskerne observerte også at biokull hadde en positiv effekt på jordstrukturen. Etter tre år var sammensynkingen av jordlaget på demonstrasjonstaket på kun to cm, fra 35 cm opprinnelig. Dette på tross av at taket var utsatt for tråkk.

Forsøk i Rogaland med innblanding av opptil 60 volumprosent biokull i tynne lag av vekstmasser fungerte godt for vekst og overlevelse under tørke for arter som strandsmelle, tiriltunge, strandkjempe og sauesvingel.

For bergknapp derimot, hadde økende mengde biokull en negativ effekt på vekst. En mer detaljert undersøkelse i tre ulike pimpsteinsbaserte basisblandinger med jord viste imidlertid at effekten av biokull varierte med egenskapene til jorda det ble blandet inn i, og mellom ulike bergknapparter.

Biokull – kortreist og karbonnegativt

Foreløpig er ikke biokull akseptert som tiltak for karbonfangst og -lagring i Norge, til tross for at det internasjonale klimapanelet IPCC i 2019 åpnet for bokføring av biokull i nasjonale klimaregnskap.

Joner påpeker at selv om det er noen begrensninger med materialet, f.eks. knyttet til høy pH og pris, kan fordelene ved å ta kullet i bruk veie opp for ulempene.

– Biokull er kortreist og karbonnegativt – det vil si at det fanger CO₂ fra atmosfæren.  I tillegg er det tungt nedbrytbart, noe som betyr at karbonet forblir bundet i lang tid, forteller han.

Biokull har også lav vekt, porøs struktur og evne til næringsabsorbsjon.

– Bruk av biokull på intensive grønne tak vil kunne ha positiv effekt for både klima, miljø og bærekraft, sier forskeren.

– I tillegg kan biokull lages av lokale råvarer – ofte avfallsprodukter – som har lav verdi og få alternative bruksområder.