Mer røtter gir mer bærekraftig jordbruk

I lang tid har foredling av planter tatt sikte på å gi størst mulige avlinger. Samtidig har mye av røttene blitt avlet bort fordi plantene ikke trenger så mye av dem når de får servert næringen sin fra kunstgjødsel. Nå viser det seg at mindre rotsystemer kan ha negative følger for klimaet.

Allerede i 2005 fastslo en gruppe forskere at karbon fra røtter blir værende i jorda dobbelt så lenge som karbon fra planteskudd.

– I arbeidet så vi på en hel rekke forsøk som hadde sammenlignet røttenes og skuddenes evne til å lagre karbon i jord, sier Daniel Rasse.

– Vi fant at karbon som stammer fra røtter, i gjennomsnitt blir værende i jorda mer enn dobbelt så lenge som karbon som stammer fra skudd.

Det er flere grunner til at det er slik. Røtter brytes ned saktere på grunn av stoffer som er motstandsdyktige mot nedbrytning. I tillegg fester rotmaterialet seg bedre til mineralpartikler i jorda, noe som beskytter mot mikrobiell nedbrytning.

NIBIO har flere forskningsprosjekter gående som undersøker størrelsen på rotsystemene til åkervekster, og hvordan dette påvirker karbonbinding i norsk jordbruksjord. Ett av disse er det europeiske prosjektet MaxRoot C der NIBIO undersøker rotsystemene til 13 hvetesorter.

– Vårt felt er det nordligste i prosjektet. Vi undersøker hvor store og dype rotsystemer hvetesortene har, og hvor godt sortene er tilpasset norske forhold. Hensikten er å finne sorter som har større rotsystemer uten at det går ut over den overjordiske avlingen, sier Teresa Gómez de la Bárcena.

Mer kunnskap om rotsystemers evne til karbonlagring i jorda er et viktig bidrag til et mer klimasmart norsk jordbruk.