Vurdering av klimatiltak i jordbrukssektoren

I rapporten Fangvekst som klimatiltak i Norge er det vurdert hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster, og mulig gjennomføringsgrad innen 2030. Det er beregnet utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jord og reduserte lystgassutslipp.

– Ved å gradvis øke fangvekstarealet til 20 prosent av det potensielle arealet egnet for korndyrking, som tilsvarer en tredjedel av dagens kornareal, kan 0,44 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter reduseres i perioden 2021-2030, sier forsker Frederik Bøe.

I rapporten Drenering og klimagassutslipp er effekten av drenering på lystgassutslipp og lønnsomhet utredet og omfanget av areal med dreneringsbehov er vurdert. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO₂-ekvivalenter frem til 2030, og ytterligere 1 million tonn CO₂-ekvivalenter frem til 2080.

I rapporten Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn er tiltakene som ligger til grunn for bransjeavtalen utredet.

– Beregningene viser at å halvere matsvinnet innen 2030 vil føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, sier forsker Ivar Pettersen.

Hovedresultat i utredningen Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk viser at en kostholdsendring i mange tilfeller gir en negativ tiltakskostnad og et samlet potensial for utslippsreduksjon på ca. 2-8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Også andre tilleggseffekter av tiltaket som kan være negative er vurdert.