Hvordan påvirker direktesåing jorda?

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Gloucestershire, sammenliknet NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen effektene av direktesåing og konvensjonell drift på to nabogårder i Worcestershire i Storbritannia. Noe av det hun oppdaget, var at det for enkelte variabler var større forskjeller mellom jordtyper enn det nødvendigvis var mellom driftsformene.

– I den siltige leirjorda til gården som drev konvensjonelt, var mengden organisk materiale omtrent lik som mengden i leirjorda til naboen som direktesådde. På den relativt dårlig strukturerte sandjorda derimot, så direktesåing ut til å ha bedre effekt for å øke det organiske innholdet.

Jorder der direktesåing er praksis, har gjerne en kompakt og hard jordskorpe på toppen som oppstår fordi jorda ikke bearbeides i særlig grad. Skorpen kan føre til at vannet infiltrerer jorda saktere, men også dette fant Skaalsveen ut at var avhengig av jordtype. Forskningsresultatene viste dessuten at konsentrasjonen av løst og biotilgjengelig fosfat økte nedstrøms jorder med direktesåing.

– Dette skyldes opphopningen av plantematerialer på jordoverflaten under denne driftsformen, sier Skaalsveen. Hun legger til at fangvekster er et viktig element ved direktesåing, ved at de kan kompensere for jordstrukturelle utfordringer og bidrar til å redusere næringsstofftap av nitrat ved utvasking. Fosfat tas imidlertid opp saktere av planten og utgjør derfor fremdeles en utfordring.

– I hvilken grad direktesåing bør anbefales som et vannkvalitetstiltak varierer altså i stor grad av jordtype og i hvilken grad jordtap eller utvasking av fosfat utgjør den største trusselen, avslutter Skaalsveen.