I jord er den havnet og i jord bør den forbli

Ifølge norsk lov skal kulturminner fra middelalderen oppbevares in situ hvis forholdene ligger til rette for det. Det vil si at kulturminnene bevares for ettertiden der de er, i jord eller på havets bunn. Gammelt organisk materiale som for eksempel tre, kan nemlig bli ødelagt dersom det blir utsatt for oksygen.

Seniorforsker Ove Bergersen reiser rundt i hele landet for å ta jordprøver på ulike byggefelt.

– Fra middelalderen og utover bygget folk bare oppå det som allerede lå der. De tråkket ned skit og møkk og anla nye bygninger og andre ting over. Disse jordlagene, som kan inneholde alt fra treflis til matrester og andre spor etter menneskelig aktivitet, kalles kulturlag og blir analysert, forteller han.

Målet er å finne ut om bevaringsforholdene i jorden i og rundt kulturminnene er gode eller dårlige gjennom forundersøkelse. Deretter blir kulturlagene overvåket over tid før og etter ferdig byggearbeid. Slik kan en se om bevaringsforholdene i kulturlagene endrer seg eller holder seg stabile.

Oksygenfattige omgivelser er best. Høy vannmetning gir gode forhold for bevaring av kulturminner fordi jordens porer stenges for oksygentilgangen.

– Det er for eksempel ikke uvanlig å finne menneskelik fra middelalderen i myr, der både kropp, hår og klær er helt intakt, om enn noe innskrumpet, sier Bergersen.

For kulturminner av uorganisk materiale, er det andre forhold som bestemmer om de er godt bevart eller ikke. Forskerne måler derfor også pH, saltinnhold og temperatur.

Tiden vil vise, men foreløpig kan Ove Bergersen slå fast at dersom forholdene ligger til rette for det, er det absolutt hensiktsmessig å la kulturminner ligge der de er i stedet for å grave dem ut.