På soppjakt i naturbeitemarka

Ei tradisjonelt drevet naturbeitemark er ideell for artsjakt på sopp, og da særlig beitemarksopp. Naturbeitemarka på Tjøtta på Helgelandskysten er et særlig godt eksempel. Her har store deler av naturbeitemarka har vært kontinuerlig beitet av sau og storfe siden vikingtida, uten at det har blitt gjødslet, pløyd eller isådd.

Nettopp i dette landskapet er det registrert et stort mangfold av sopparter, og mange av disse er å finne på rødlista for trua arter.

Mange av beitemarksoppene har havnet på rødlista fordi naturtypen blir stadig sjeldnere. Det moderne landbruket har ført til at mange av de tradisjonelt drevne beitemarkene enten er blitt brakklagt eller intensivert.

Soppene kan klare seg dersom beitet opphører i noen år. Men når skog og kratt tar over vil de sjeldne beitemarksoppene bli utkonkurrert av skogssopper som kantarell eller ulike risker og kremler.

Enda mer kritisk er det om beitet blir gjødsla. Beitemarksoppene er veldig sårbare for nitrogen, og ved gjødsling vil det store mangfoldet gått tapt og kommer kanskje aldri tilbake.

Thomas Holm Carlsen er en av mange biologer som hvert år kartlegger ulike naturtyper i Norge. For å kartlegge artsmangfoldet av sopp er det ifølge forskeren ikke nok med ett enkelt feltbesøk.

– Sopp er hovedsakelig et nettverk av såkalte hyfer som forgrener seg under jorda. Det vi ser på overflaten er soppens fruktlegeme. Soppen setter bare frukt når forholdene ligger til rette for det. Vi er derfor i felt flere ganger i sesongen for å fange opp det mangfoldet av beitemarkssopp som finnes, sier Carlsen.

– Det er ganske kult at en tilsynelatende døll sopp kan vise seg å være et helt unikt funn, om man bare ser litt nærmere etter.