Død ved er mat for tusenvis av sopper!

Dette mangfoldet av vednedbrytende og vedlevende arter har samfunnet og myndighetene sagt at vi skal ta vare på slik at ingen, eller i hvert fall færrest mulig, av artene skal forsvinne fra norsk flora og fauna. Med 700-800 vedlevende arter på rødlista kan dette synes å være en nærmest umulig oppgave. De fleste av artene er så små at vi knapt ser dem, og for mange artsgrupper er det kun noen få personer som kan skille artene fra hverandre. 

- Kanskje har vi bare funnet og registrert halvparten av det virkelige antallet arter som lever av og på død ved i Norge, sier seniorforsker Jørund Rolstad ved NIBIO.   

I en ny rapport tar Rolstad og hans kollega Ken Olaf Storaunet for seg vedlevende sopper (kjuker og barksopper) og ser på denne gruppen mer i detalj. De har tatt utgangspunkt i «Norsk Rødliste for arter 2010», der 314 rødlistede arter fra Artsdatabankens lister er sortert ut. Bakgrunnsdata fra Landsskogtakseringen er også analysert og utgitt i en egen rapport.  

Sopp som lever av ved trenger døde trær

Skogbruk vil alltid være en negativ påvirkningsfaktor for vedlevende sopper fordi trærne hogges og tas ut av skogen før de dør av naturlige årsaker. Døde trær er næring for vednedbryterne og voksested for mange andre. I dag kjenner vi til ca. 1050 vedlevende sopper i Norge, men det virkelige artsantallet ligger sannsynligvis et sted mellom 1500 og 2000. Sammenlignet med urskog var mengden død ved i norske skoger historisk redusert med ca. 90 prosent omkring 1900, på grunn av intensiv skogsdrift på 1600-, 1700- og 1800-tallet. I samme periode kan antall arter av vedlevende sopp ha blitt redusert med opptil 50 prosent. 

- De siste 100 årene har avvirkningen vært lavere enn tilveksten. Dermed har vi sett en økning i mengden død ved, sier Rolstad. Han mener det er lite sannsynlig at vi fremdeles har en forsinket utdøing (utdøingsgjeld). Det er derimot grunn til å tro at vi har en betydelig grad av forsinket innvandring (innvandringskreditt) på grunn av den siste økningen i død ved. 

God spredningsevne og naturlig sjeldne

De fleste vedlevende sopper er naturlig sjeldne. Dette er hovedsakelig fordi artene har svært god spredningsevne (i snever forstand) og fordi Norge utgjør en liten del av en større global artspool. Bruk av IUCN (International Union for Conservation of Nature) sine kriterier innebærer derfor at en stor andel av vedlevende sopper blir rødlistet etter D-kriteriene (Svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon) uten at det er en nedgang i populasjonene. Jo mer død ved som dannes i norske skoger desto flere sjeldne vedlevende sopper vil etablere seg, noe som igjen fører til at flere arter blir rødlistet (D-kriteriet). Prosentandelen av sjeldne arter som rødlistes vil derimot være omtrent den samme selv om artsantallet øker.  

Mer død ved i norske skoger

I følge Landsskogtakseringens data er mengden død ved i norske skoger økende både i kulturskog og i naturskog. I dag er ca. 75 prosent av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog som er kommet opp etter åpne hogstformer. Økningen i død ved per arealenhet i naturskog kompenserer imidlertid fremdeles for avgangen i areal. 

- I løpet av de neste 50 årene vil det meste av naturskogen bli erstattet av kulturskog når vi ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper, forteller forsker Ken Olaf Storaunet. Han sier videre at det foreligger svært få systematiske registreringer av vedlevende sopper i eldre kulturskog, og det er derfor usikkert om den døde veden der kan erstatte død ved i naturskog. 

Registreringer i Landsskogtakseringen i kontrast med antakelser i Rødlista

Det foreligger ingen dokumentasjon på at forekomsten av truete vedlevende sopper har gått tilbake de siste 100 årene. Basert på "føre-var" prinsippet er likevel to tredeler av de truete vedlevende soppene rødlistet fordi det antas at livsmiljøet (død ved i naturskog) er på tilbakegang (C2-kriteriet). Dette står i kontrast til Landsskogtakseringens registreringer som viser en markert økning av død ved i ulike kategorier de siste ca. 100 årene. 

- Årsaken til dette misforholdet er enten at rødlistevurderingene er basert på feilaktige antagelser om artenes bestandsutvikling, eller at Landsskogtakseringene ikke har fanget opp de rette egenskapene og miljøene til den døde veden, sier de to skogforskerne. 

Sett i et historisk perspektiv - de siste 500 årene - har menneskers utnyttelse av norske skoger drastisk redusert mengden død ved og skogsdrift har i lange perioder vært en dominerende faktor. Dette kan ha halvert artsmangfoldet av vedlevende sopper fra en tidligere "urskogstilstand". Den pågående økningen i død ved antyder at artsmangfoldet nå er på vei oppover. Hvor mange vedlevende sopper vi skal ha i de norske skoger i framtiden er til syvende og sist et politisk valg der "verdien" av sjeldne arter må veies opp mot de næringsmessige kostnadene ved å la trærne "råtne på rot".