Matsoppen som spiser forurensning

I Norge har vi fem arter av østerssopp. Den mest kjente av dem er blågrå østerssopp. Denne østerslignende skivesoppen er vanlig å finne på døde eller syke løvtrær ute i naturen. Den kan også dyrkes frem på ulike materialer innomhus.

Allerede under første verdenskrig ble blågrå østerssopp dyrket som et ledd i å øke tysk matforsyning, blant annet fordi man trengte proteiner som denne soppen er rik på. Siden den gang har soppen gått sin seiersgang som delikatesse verden over, og i dag er den særlig populær i det øst-asiatiske kjøkken.

Men visste du at matsoppen også kan brukes for å rydde opp i oljesøl?

Det altetende mycelet

I naturen består østerssoppens næring hovedsakelig av tremateriale. Soppens «rotsystem», mycelet, bryter ned treets struktur og tar til seg næringsstoffer. Disse omdannes til karbohydrater som bidrar til at soppens fruktlegemer popper frem.

Det som er spesielt, er at østerssoppen egentlig ikke bryr seg om hva den spiser – så lenge den kan nyttiggjøre seg av næringsstoffene materialet inneholder. Som én av få sopper, kan den til og med drepe og fordøye små rundormer fra treet, såkalte nematoder. Disse antas å være en viktig nitrogenkilde for soppen.

Fordi soppen er såpass lite kresen i matveien, er det fullt mulig å dyrke frem østerssopp på mange typer substrat – for eksempel halm og papir. Til og med kaffegrut kaster soppen seg ivrig over.

Ikke nok med det, østerssoppen kan også livnære seg på petroleum.

Bryter ned petroleum for egen vekst

Petroleum er en samlebetegnelse for blandinger av forskjellige typer hydrokarboner, som vanligvis også omfatter råolje og naturgass. For noen tiår siden ble det observert sopp i områder utsatt for oljesøl. Det også på steder der alt annet liv var dødt.

Forklaringen er som følger: Østerssoppene, i tillegg til flere andre sopparter, er spesialister på å bryte ned strukturelle fibre, det vil si store og tungt nedbrytbare molekyler, i planter og trær. Og petroleum, eller olje, består jo nettopp av dette – nemlig tungt nedbrytbare, store molekyler fra hauggamle plantefiberrester.  Enzymene i soppen tar fatt på oljen og starter en nedbrytningsprosess for å omdanne de store karbonrike molekylene til mindre molekyler som blir næring for egen vekst.

Ettersom oljen brytes ned og blir til mat, lagres ikke forurensningen i soppen. Det betyr at østerssopp som vokser ut av olje kan spises. Om den ikke plukkes for matauk, kan den i stedet kanskje bidra til å berike jordsmonnet når den etter hvert dør og råtner.  

Kan metoden brukes i Norge?

I Norge er forurensing med petroleum på land ganske sjelden, og når slikt skjer har vi råd til å fjerne både forurensingen og den jorda som er berørt.

– Ved slik forurensning krever miljømyndighetene at man graver det opp og forbrenner eller deponerer det, sier seniorforsker Erik Joner ved NIBIOs avdeling for Bioressurser og kretsløpsteknologi.

– Man har rett og slett ikke tid til å bruke billigere og langsommere behandlingsmetoder, og man er redd for at olje skal lekke ut og spre seg til vann og andre sårbare steder. Dette har nok begrenset interessen for biologisk basert opprensing av oljesøl og lignende.

I vann er det vanskeligere å bruke sopp, ettersom soppmycel trives best med god lufttilgang og et fast underlag.

– I stillestående, grunt vann derimot, kan enkelte sopparter godt sende ut sitt mycel og bidra til nedbryting, sier seniorforskeren.

Behov for forskningsbasert kunnskap

Flere småskalaforsøk de siste 15 årene, der sopp blir brukt for å rense jord og avløp, har gitt positive resultater. Blant annet ble sopp brukt som en del av oppryddingen av San Francisco-bukten etter COSCO-Busan oljeutslippet i 2007.

Organisasjonen CoRenewal som startet opp samme år, undersøker blant annet om sopp kan brukes til rensing av oljeforurenset jord og elver i Sucumbios-provinsen i Ecuador der Chevrons (tidligere Texaco) 250 petroleumsbrønner fortsatt er kilde til forurensning.

Det er imidlertid behov for betraktelig mer forskning på feltet. Det er usikkert hvor lang tid det tar for sopp å bryte ned forurensning i stor skala, og hvor effektivt tiltaket er i ulike sammenhenger. Dette vil nemlig avhenge av soppart, hva slags og hvor alvorlig forurensningen er, og ikke minst hva slags klima- og vekstforhold det er der forurensingen har funnet sted.

Finansiering av storskalaprosjekter som muligens kan gi svar på dette, lar vente på seg. Men det stanser ikke interessen og engasjementet for rensemetoden blant soppentusiaster og grasrotforskere verden over. Mange tror at sopp som spiser forurensning kan være et godt, og ikke minst, miljøvennlig alternativ for utsatte områder der oljesøl ellers blir flyttet eller brent med alle konsekvensene det innebærer. Tiden vil forhåpentlig vise om de har rett.