Økt avling av landbrukets innsatsfaktorer

I Norge har vi et mål om å øke matproduksjonen med 20 prosent innen 2030. I dag er det imidlertid stort økonomisk press og høye priser på verdensmarkedet. Det er en utfordring når alle kostnadsendringene vi ser i samfunnet ender hos bonden.

Prisene på innsatsfaktorer som mineralgjødsel, plast, diesel og strøm øker, mens inntekten på produksjonen står stille. Dette er ikke bærekraftig for norsk matproduksjon. Når prisen på innsatsfaktorene er høyere enn verdien av avlinga, må innsatsfaktorene utnyttes bedre for å oppnå høyere avling. Dette vil gi økte avlinger, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader.

Et avlingsgap er differansen mellom avlingspotensialet og den avlingen som faktisk høstes. Oppnåelig avlingspotensial utgjør som regel ca. 80 prosent av teoretiske avlingspotensial.

Forskning viser at det er mulig å øke norske avlinger på eksisterende areal med opptil 30 prosent. Det betyr at vi i dagens landbruk ikke klarer å utnytte innsatsfaktorene så godt som vi burde. For økt avling kan vi utvide dyrkingsarealet eller øke avlingene på eksisterende areal. Utfordringen blir å få til en bedre utnyttelse av gjødsel, diesel og plantevernmidler.

Optimal gjødsling handler om å tilpasse næringstilførselen til plantenes behov. Optimalt bør man så gjennomføre variabel gjødsling innad i skiftet. I ytterste konsekvens betyr det at hver enkelt plante får akkurat den gjødselmengden den har behov for.

Det utvikles stadig teknologiske verktøy som skal bidra til bedre utnyttelse av landbrukets innsatsfaktorer i et mer bærekraftig presisjonslandbruk.